Ace pov
Ace - "IDA? IIIIIIIIIDA?"
Jeg aner ikke hvor lenge jeg har gått rundt i denne skogen. Det var ingen her. Bakken var iskald og dekket med småsteiner som gravde seg dypere inn i føttene mine for hvert skritt jeg tok. I horisonten kunne jeg skimte en stor innsjø.
Ace - ".. jeg vedder på at noen er der"
Helt utmattet tvang jeg meg selv til å plassere den ene foten foran den andre.
Ace - ".. holy shit"
Innsjøen var et par meter unna meg nå. Helt i midten av innsjøen lå en liten øy. Der sto han, den høye, røde idioten.
Ace - "hvorfor måtte det være deg.."
Akainu - "du trenger ikke å være frekk. Jeg gjør bare jobben min."
Ace - "er jobben din å plage meg?"
Akainu - "ja, jeg tar jobben min veldig seriøst"
Faen jeg hater han.
Ace - "hva vil du?"
Akainu - "jeg hadde egentlig tenkt å gi deg denne posen med oppdraget ditt i, men siden du oppfører deg som en griseaktig guttunge som ikke har verken venner, familie eller manerer, får du hente posen selv."
Jeg sto der, helt målløs. Munnen min åpnet flere ganger i forsøk på å komme med et bra comeback, bare for å lukke seg med en gang igjen. Denne mannen var brutal.
Ace - "k-kan du være så snill å gi meg posen..?"
I et forsøk på å virke søt lagde jeg trutmunn, men planen funket ikke og Akainu så ut som om han måtte spy.
Akainu - "nei, du og pedoblikket ditt kan hente den selv"
Med de ordene forsvant han. Posen falt i bakken og jeg var helt alene igjen.
Ace - "JEG ER FØDT SÅNN!"
Disse ordene ble sagt for sent til at han kunne høre meg, men ble ropt så høyt at han ærlig talt burde hørt dem fra den andre siden av jorden. La disse ordene klinge over hele helvete:
Ace - "FAEN JEG HATER DEG AKAINU"
Jeg kastet et blikk mot den lille øyen omringet av vann som var dekket med et tynt lag av is. Is som kom til å sprekke det øyeblikket den møtte meg og min kjærlighet for mat. Etter å ha samlet opp nok mot til å forsiktig ta et skritt på isen, ble mistanken min bekreftet.
Panikken tok over da jeg sklei over isen uten kontroll over hvor jeg var på vei. Jeg følte meg som en elefant på isen.
Ace - "neineineineineinei jeg er ikke Victor Nikiforov, jeg er ikke skapt for dette"
Etter omtrent 0,8 sekunder møtte fjeset mitt isen i en rørende sammenkomst fylt med tårer og et lite kyss. Jeg følte meg grovt mobbet og hadde fått nok. Irritert reiste jeg meg opp og så lengtende bort mot mållinjen. Der skal jeg om det så er det siste jeg gjør.
Leah pov
Plutselig dukket Paulina opp ut av ingenting. Dråper med svette rant nedover pannen hennes og hun pustet tungt.
Paulina - "hva faen.. driver dere med"
Sabo - "velkommen tilbake Paulina"
Leah - "vi røyker kokain"
Jeg, Luffy og Ida satt i sengen min og røykte mine falske sigaretter. Med andre ord, vi satt fyr på papir og latet som om vi røykte det mens Sabo bare så rart på oss.
Paulina - "HVORFOR KOM JEG I DET HELE TATT TILBAKE TIL DETTE FAENSKAPET?! DU KAN IKKE RØYKE KOKAIN ENGANG"
Paulina sjanglet frem og tilbake etter å ha skreket til meg og holdt på å falle av utmattelse.
Luffy - "men vi gjør det nå"
Sabo - "det der er en fake sigarett lagd av papir, Luffy"
Luffy - "seriøst?"
Ida - "nei den er ekte! Det kommer jo røyk fra den!"
Leah "..."
Paulina - ".. kan vi ta et minutts stillhet for Idas IQ?"
Ida - "hvorfor det?"
Sabo - "hvor er Ace og Lea egentlig?"
Leah - "hvorfor er du så sliten da?"
Paulina - "dette sier jeg bare en gang, så hør godt etter noobs"
Ace pov
Posen var i hånden min og suksess var i tankene mine. Ivrig åpnet jeg posen og så en bitteliten lapp der det sto:
Kjære Ace
Jeg liker ikke deg
du liker ikke meg
men nå har det seg
at du må mate meg
Oppdraget ditt er følgende:
lag mat til meg
PS: du har selskap
Ace - "er han seriøs?"
