Sabo pov
Jeg vet ikke hvordan dette alltid skjer, men Ace og Lea var plutselig i rommet.
Ace - "vi er tilbake folkens"
Paulina - "ingen bryr seg"
Akkurat da så Ace og Ida hverandre.
Ida - "ACE"
Ace - "IDA"
De løp mot hverandre og ga hverandre en stor bamseklem. Jeg kunne sverge på at jeg så masse regnbuer og glitter rundt dem.
Paulina - "bare kødda"
Lea så helt utslitt ut og blikket hennes sa: fml. Selv om dette var helt normalt, virket hun likevel enda mer emo enn vanlig. I et forsøk på å muntre henne opp hevet jeg stemmen min.
Sabo - "vi har savnet dere"
Leah - "why the f u lyin"
Faen Leah. Hun satt fortsatt i sengen med den fake sigaretten i den ene hånden og mobilen i den andre. Jeg smilte nervøst mens jeg rettet blikket tilbake mot Lea bare for å se at hun så på oss med et tomt blikk.
Lea - ".. hva skjer her?"
Paulina - "til mitt forsvar sa jeg at de var barnslige idioter som røyket papir"
Luffy - "vil du prøve, Lea?"
Lea - ".. jeg går hjem"
Hun mumlet noe for seg selv og forlot rommet. Et par fottrinn kunne bli hørt før et høyt smell som signaliserte at ytterdøren ble lukket igjen.
Leah - "der smalt det"
Ida - "ble noen skutt?! Vi må ringe ambulansen! Ace! Tast inn 123!"
Ace - "... sa hun nettopp-"
Paulina - "jeg klarer ikke å leve med denne idioten. Dette er hvorfor jeg fikk meg jobb hos Satan"
Paulina pekte på Ida.
Ida - "unnskyld meg?"
Paulina - "nei unnskyld meg"
Paulina reiste seg og forlot oss.
Luffy - "hva feiler de da?"
Leah - "vent en uke, det går over"
Ace - "en uke ( ͡° ͜ʖ ͡°)"
Ida - "herregud slutt"
Leah - "( ͡° ͜ʖ ͡°)"
Luffy - "( ͡° ͜ʖ ͡°)"
Dette blir for dumt.
Sabo - ".. jeg fant nettopp ut at jeg har noe veldig viktig å gjøre."
Luffy - "hva da?"
Sabo - "alt annet enn dette"
Jeg løp så raskt jeg kunne ut av huset.
Lea pov
Hvordan kunne dette skje? Hele livet mitt er ødelagt.
Jeg kommer aldri noensinne til å oppleve glede eller lykke. Aldri i hele livet mitt har jeg vært så ydmyket.
Lea - "hvordan kunne dette skje?"
