Lea pov
Ida gikk først inn i kinosalen. Plassene våre var rett ved siden av hverandre. Vi så ut som andemor ute på spasertur med barna.
Ida og Ace satt seg innerst. Jeg kunne se at Ace enda ikke pustet normalt og hadde en følelse av at han ikke kom til å våkne på en stund.
Leah og Luffy satt seg i midten og snakket så høyt at alle innen en radius på 15 meter holdt seg for ørene.
Lea - "hysj"
Leah - "neineinei du eier ikke meiiiiii"
Jeg hadde en uimotståelig trang til å slå til Leah, men siden jeg måtte være "positiv" og "hyggelig" lot jeg være.
Jeg satt meg ned helt ytterst, tok opp armlenet og hadde guarden min oppe. Bare for å være helt sikker, lagde jeg en vegg av jakken min som skilte oss. Pedo + mørkt rom = en uendelig liste med skumle situasjoner jeg helst ikke vil havne i
Sabo - "stoler du ikke på meg eller?"
Lea - "jo jeg er en optimist, og optimister stoler på alle"
Sabo - "..kan du ta ned armlenet da?"
Ikke faen. Hvis det er nede kommer begge til å ville ha henda der. Jeg vil ikke dele et armlene med den klamme grisehånden til Sabo.
Lea - "jeg kan ikke ha den nede, siden jeg har armlenofobi skjønner du. Armlenet må dessverre vekk."
Sabo - "dude du har bygget en vegg mellom oss med jakken din. Hvorfor er du så paranoid? Jeg kommer ikke akkurat til å angripe deg"
Lea - "jeg kan godt ofre jakken min hvis det betyr at du ikke-"
Jeg så på Sabo og bestemte meg for å bare holde kjeft.
Jeg er positiv.
Positiv er meg.
Ida pov
Ace lå tett inntil meg. Jeg løftet forsiktig opp den ene armen hans og la den rundt nakken min. Passet på at han ikke våknet. Filmen var utrolig spennende og jeg hadde nok gitt den et terningkast 6. Heheh. Ace våkner sikkert snart. Ikke at det er nødvendig altså. Jeg storkoser meg.
Lea pov
Dette er den jævligste filmen jeg noensinne har sett. Jeg vil bare hjem. Det blonde monsteret sitter og ler av de dårlige vitsene i filmen. Han er helt opphengt i den og blir mot slutten nesten rørt til tårer. Hva. Faen.
Lea - "jeg skjønner at det er tøft å se inn i de stygge 2D øynene deres, men du trenger ikke å gråte."
Sabo - "jeg gråter ikke. Jeg har bare en allergisk reaksjon mot deg"
Lea - "jeg kan ikke tro at du sa det. #proudmom"
Sabo - "hvis du er mammaen min.. da kan vi vel ikke-"
Lea - "ikke avslutt den setningen engang"
Jeg kunne kjenne min negative aura smitte over på Sabo og alle de intetanende sivile i kinosalen. Ingen i denne salen unntatt Sabo, Leah, Luffy og Ida fortjente å bli utsatt for dette. Ace hadde jeg ikke tatt med i beregningen, siden jeg virkelig tror at han er død. Jeg kan nesten sverge på at han har begynt å råtne.
Leah - "trodde du skulle være positiv i dag, jeg."
Lea - "jeg er det mest positive mennesket du noensinne har møtt. Ser du ikke at jeg sprudler med liv"
Ida - "HVORFOR BRUKER DU SÅ KOMPLISERTE ORD?! KAN DU BRUKE ORD SOM ER MER PÅ MITT NIVÅ"
Folk i kino skrek at Ida skulle holde kjeft. Ida brydde seg ikke.
Lea - "Dekk. Sitt. Rull rundt."
Ida mumlet et svar. Ordene hennes var sløve og utydelige, det hørtes ut som om hun snakket på et fremmedspråk. Ansiktet hennes lignet ansiktet til djevelen. Den eneste informasjonen som jeg fikk ut av det hun sa, var at hun var fornærmet.
Leah pov
Denne filmen var et mesterverk som jeg planlagte å se igjen minst 3 ganger til i løpet av neste uke. Luffy hadde sovnet og snorket høyt. Han var for en gangs skyld rolig der han lå i setet. Jeg smilte for meg selv og pirket han forsiktig i skulderen.
Leah - "Luffy~ våkn opp~ filmen er ferdig~"
Luffy sov videre. Hvordan våger min ektemann å ignorere meg på denne måten. Jeg forlanger å bli behandlet med respekt.
Leah - "VÅKN OPP RETARD! SHOWET ER OVER"
Jeg slo til Luffy i hodet, men var forsiktig med å ikke drepe han. Vi har et stort nok problem med Ace-situasjonen. Luffy stønnet og åpnet sakte øynene sine. Da han så meg glitret de, og et velkjent pedoblikk kom til syne.
Luffy - "shishishi hei Leah, likte du filmen? ( ͡° ͜ʖ ͡°)"
Leah - "ja, du da?"
Luffy - "jeg vet ikke, jeg sov"
Hvorfor må han være så ærlig? Herregud bare lat som om du fulgte med. Ikke gi opp, ikke mist håpet. Jeg har troen på deg Luffy.
Ida - "Ace~ Nå drar vi~"
Etterhvert som vi forlot kinosalen innså jeg at Ace enda ikke hadde våknet. Jeg snudde meg og så Ida slepe han etter seg. Var dette noe jeg burde bekymre meg over? Vi må virkelig finne en måte å vekke han på med mindre Ida ønsker å leve som en nekrofil for resten av livet sitt.
