Lea pov
Oppdrag : skjellettbabe er i gang. Det eneste problemet nå, var å få fatt i Leah. Måtte jo si i fra at jeg planla å bytte Ida mot Sabo. Kanskje ikke nevne den delen om at jeg egentlig solgte sjelen hans til Satan.
Lea - "Kan vi bare ringe til Leah eller?"
Brook - "man kan egentlig det"
Ace - "hva mener du med egentlig?"
Brook - "jeg har ikke penger på mobilen"
Lea - "du er fuckings ubrukelig"
Brook - "yohoho hva snakker du om? Jeg er ikke ubrukelig!"
Ace - "kan vi få Ida tilbake?"
Lea - "kan du ringe Leah?"
Paulina - "kan jeg få høgere lønn?"
Brook - ".. jeg skjønner hva du vil frem til.. men jeg kan noe.. jeg kan.. eh.. spille musikk"
Ace - "fantastisk"
Lea - "supert"
Paulina - "flott"
Alle så på Brook med et dødt, følelsesløst blikk. Det var ingen spor av engasjement i blikkene våres. Ingen kunne altså brydd seg mindre om Brook og musikken hans.
Brook - "jeg kan hente kompisen min.. han har et annet abonnement enn meg. Han har sikkert penger på mobilen og"
Lea - "jeg trodde du var satan?"
Brook - "jepp"
Lea - "og du har venner?"
Brook - "ja"
Ace - "hvor er Ida?"
Lea - "hysj de voksne snakker"
Paulina - "skal du hente han? Ehm.. jeg tror ikke han kommer til å komme så godt overens med en viss person"
Brook tenkte seg om en stund før han tok opp den ekleste mobilen som finnes. Han holdt denne mursteinen av en mobil med en hånd, mens han tastet inn nummeret med den andre.
Lea - "en Nokia? Jeg må bare si at dette er den verste ferien jeg har vært med på. Først tror dere at jeg har aids eller noe, så må jeg sitte i den stygge båten, så møter jeg et skjellett som kidnappet Ida, og nå ser jeg at han har en fuckings Nokia."
Ace - "ikke hate på Nokia"
Brook ignorerte fullstendig hvert eneste ord som kom ut av munnen min. Han la mobilen inntil øret og begynte å snakke.
Brook - "hei. Kan du komme bort til kaien? Ja.. Tar du med deg kjæresten min og? YOHOHOHOHO Supert!"
Jeg spydde litt innvendig av latteren hans. Heldigvis virket det som om vi kom til å møte Ida igjen snart. Om det var en positiv eller negativ ting, var en annen sak og et nytt problem.
Leah pov
Luffy satt altfor nermt meg. Han lente seg mot meg og så meg dypt inn i øynene. Dette var en farlig situasjon. Plutselig hørte jeg lyden av knust glass nedenfra. Luffy trakk seg unna og så seg rundt. Han bannet lavt.
Sabo - "HJELP! ET MONSTER ER UTE ETTER MEG!!"
Sabo skrek så høyt han bare kunne. Stemmen hans var lys som en jentes. Jeg kunne helt tydelig høre panikken og frykten i stemmen hans.
Luffy - "JA HVA FAEN MANN! DET HAR GÅTT 2 MINUTTER"
Sabo - "HJELP MEG! BEISTET SPISER MEG!"
Luffy - "KOM OPP DA"
Sabo - "JEG TØRR IKKE"
Leah - "hva skjer~?"
Sabo - "MAMMA"
Luffy - "og jeg er barnslig ja.. bare vent her du~ Jeg skal fikse det shishishi"
Luffy reiste seg og gikk ut døren. Han trampet hardt og hele gulvet ristet for hvert skritt han tok. Jeg kunne høre han og Sabo skrike til hverandre og lyden av ting som falt i bakken. Etter noen minutter kom begge opp. Sabo klamret seg fast i armen til Luffy mens han skalv.
Luffy - "det var bare en hund"
Jeg lurer virkelig på hva som skjedde der nede..
