Du vet følelsen som kommer når du er ferdig med en prøve du ikke fikk til. Følelsen som kommer når du sier noe galt. Den som kommer når du ser i speilet og ikke er fornøyd. Følelsen du kjenner på ved å se på tallene vekta viser, eller følelsen du kjenner på ved å gjøre noe feil. Følelsen av å ikke være bra nok. Den som oppstår hele tiden og er umulig å ikke kjenne.
Jeg føler meg stygg når jeg ser inn i spelet, feit når jeg ser tallene på vekta. Dum når jeg får tilbake en prøve. Mislykka når alt jeg sier føles feil og blikk blir sendt min vei.
Men hvem er det som bestemmer hva som er fint og hva som er stygt. Hva som er tjukt eller hva som er tynt. Hvorfor skal ett tall som står på ett ark gi deg følelsen av å mislykkes. Et resultat på en prøve du visste kom til å gå dårlig få deg til å føles dum. Hvorfor skal folka rundt deg ha makta til å gjøre deg nedfor. Gjøre slik at alt du sier blir feil.
Hvorfor kan vi så lett sende blikk uten å tenke på konsekvensene det vil få hos den personen? Uten å tenke på tårene som oppstod på grunn av deg. Uten å tenke på nettene denne personen ligger våken på grunn av deg. Noe som var så lett for deg å gjøre ble plutselig umulig for denne personen å leve med.
Hva er bra nok? Hvem er bra nok? Å hvem skal få ha makta til å bestemme dette?
Du er bra nok! Akkurat DU som leser dette. Ingen har lov å si at du er verken er teit, dum, stygg eller feit.
DU LIEST GERADE
Tankene jeg ikke sier høyt
SachbücherMitt liv er ingen dans på roser, og jeg sliter med å finne veien. Angst, depresjon og spiseforstyrrelse har tatt så stor plass i livet til min søster at det påvirker meg. Problemene hennes har blitt til mine. Her skriver jeg ned de tankene som befin...
