Det gjør vondt. Det gjør vondt når jeg ser arrene hennes, besøker henne på sykehuset, når jeg ser tilbake på alle desse årene me sykdom og når jeg ser tårene hennes trille.
Jeg blir lei av tanken. Tanken på hvor mange år som har gått, å ingenting som har blir bedre. Jeg blir lei når hun blir lei, når jeg ser mamma gråte og når alle later som om alt er bra.
Jeg klarer ikke å si det til noen. Si hvordan det virkelig er. Si at jeg sliter og at søsteren min har vært innlagt i flere år. Si at livet suger og at jeg er lei.
--------------------------------------------
Tusen takk for at dere faktisk leser ordene mine. Det er godt å få bekreftet av og til at man ikke er alene, og at noen kjenner seg igjen. Jeg setter stor pris på kommentarene deres<3
-always_hoping
ESTÁS LEYENDO
Tankene jeg ikke sier høyt
No FicciónMitt liv er ingen dans på roser, og jeg sliter med å finne veien. Angst, depresjon og spiseforstyrrelse har tatt så stor plass i livet til min søster at det påvirker meg. Problemene hennes har blitt til mine. Her skriver jeg ned de tankene som befin...
