Jeg skjønner ikke! Du har det vanskelig, det vet jeg. Men når skal du se at også andre har det vanskelig. Du skriver om dine egne problem, om og om igjen. Men dem er jo ikke lenger bare dine! Ser du ikke at alle rundt deg blir påvirket.
Du sier at julen er vanskelig for den har alltid vært full av sykdom. Tror du ikke de rundt dei ser dem, føler dem og blir en del av dem? Du er ikke inni en boble der ingen av sykdommene dine eller problemene dine syns gjennom. Bobla er gjennomsiktig og jeg kan se dem, men du ser ikke mine.
Jeg klarer heller ikke huske en jul som kun var julesang og kos. Du sier julen er så vanskelig fordi alle er så glade. Men den maska du snakker om? Tror du ingen andre har tatt på den samme? Tror du at jeg, gjennom alle desse årene, aldri har tatt opp maska? Har smilt slik som du også gjør? Tørket tårene og utgitt meg for å være noe jeg ikke er?
Boblen din har gjort deg blind. Du ser ikke tårene som renner fra øynene mine. Du hører ikke stemmen min som roper på hjelp. Jeg har havnet i skyggen din, verken du eller noen andre ser meg.
DU LIEST GERADE
Tankene jeg ikke sier høyt
SachbücherMitt liv er ingen dans på roser, og jeg sliter med å finne veien. Angst, depresjon og spiseforstyrrelse har tatt så stor plass i livet til min søster at det påvirker meg. Problemene hennes har blitt til mine. Her skriver jeg ned de tankene som befin...
