Bad romance

Kapittel 21

"Du er tapper, da"la Olivia til, etter noen minutter. Jeg smilte skjevt. "Ja..."sa jeg kort, og så halvveis ned imens vi gikk. Jeg så opp etter noen sekunder. "Takket være deg❤"la jeg til imens jeg så mot henne. Jeg smilte stort da jeg så smilet hennes komme fram også❤. Men det forsvant litt igjen😞. "Ja..."sa hun halvveis trist, og så ned igjen. Jeg fikk oss til å stoppe. Vi stod mot hverandre. Jeg så på henne forsiktig, og fikk tak i henda hennes. Jeg klemte de forsiktig etter noen sekunder💕. "Se på meg"sa jeg rolig. Hun så sakte opp på meg. Tårene hadde startet å renne nedover kinnene hennes. Jeg ble bare trist i uttrykket da jeg så det. "Hva er det dette egentlig handler om? Det er ikke bare om meg, er det?"sa jeg rolig, imens jeg sakte startet å stryke tomlene mine forsiktig over de myke hendene hennes💕. Hun så litt ned igjen, og slapp den ene hånda mi for å tørke noen tårer, før jeg fikk holde den igjen. "Du minnet meg bare om pappa da du lå der. Dagen før han ble borte, gjorde han det samme som deg. Han holdt hånda mi💕. Sa noen små ord. Prøvde å roe meg, og sa at alt kom til å gå helt fint. Det gjorde jo ikke det... Og jeg ville ikke miste deg😞. Det var mest derfor jeg kysset deg. Jeg ville gjøre det før du ble borte... Og jeg er glad for at jeg gjorde det💕"sa hun snufsende før hun så halvveis opp igjen. Jeg ble stående å se på henne halvveis trist. Hun trodde jeg skulle gå bort😞. Altså dø😔. Så det så ille ut? Jeg husker ingenting, jeg. Jeg husker jeg snakket med henne liksom. Men ikke hva annet som skjedde. Jeg husker kysset💋. Det viktigste. Men jeg aner ikke hvordan det så ut for henne. Jeg så vel ganske hemma ut😅. Det vet jeg. "Unnskyld. Jeg burde aldri gjort dette"sa jeg lavt. "Jeg føler jeg bare har ødelagt alt"la jeg til. Hun så raskt på meg. "Det var ikke sånn jeg mente det!! Jeg mente at..."fikk hun sagt. Jeg avbrøt henne, med at jeg kysset panna hennes mykt💋. "Ikke...