Kapittel 3

64 2 0
                                    




"Er det ledig her?"sa en lys stemme. "Stolen er ledig, den, ser du vel"sa jeg med hodet trykt ned i armene mine. "Hehe, sorry. Det er min plass"sa en annen stemme, og noen satt seg på stolen. Hæ?! Nei! Jeg satt meg kjapt rett opp, og fikk sett på Olivia som stod der og så nesten forvirret på hun som sitter ved meg. Jeg måtte finne en løsning raskt. Selvfølgelig vil jeg at Olivia sitter med meg! Jeg dro jenta jeg satt med hardt i håret, sånn at hun falt av stolen, og smilte stolt til Olivia. "Eh, ja. Nå er det ledig!"sa jeg smilende, og klappet med den ene hånda på stolen. Hun så på meg litt smilende før hun satt seg ned😊. Jeg valgte å ikke starte en samtale, for læreren kom inn, og hun hadde sendt meg på gangen, hadde jeg startet å snakke. Lærerene hater meg og Martinus. Så ikke noe rart. De sender oss på gangen hver time. Eller til rektor om det er noe ille. Jeg er vant med det. Og jeg vil ikke sendes ut som det første som skjer når jeg har endelig fått Olivia hit❤. Læreren så ganske rart på meg da hun så på klassen. "Ut med deg"sa hun bestemt, og pekte mot døra. Jeg så på henne forskrekket. "Hæ? For hva?"sa jeg rart, og satt meg mer opp i stolen. "Du hørte meg"sa hun og åpnet døren for meg. Jeg startet å få et sint uttrykk i fjeset. Må alle ødelegge alt for meg idag? Jeg har ikke gjort noe nå! "Visst han må ut, så går jeg også. Noen må vise meg rundt uansett"sa Olivia, og smilte litt lurt til meg💕. Jeg smilte skjevt tilbake, før hun tok tak i armen min, og dro meg med seg. Dette var jo lett. Nå er vi alene allerede. Vi har tid til å snakke, bli kjent, og til at jeg får bedt henne med meg ut. "Unnskyld haha. Jeg ville bare være alene med deg i noen minutter. Du trenger ikke vise meg rundt"sa hun da døren var lukket, og hånda hennes ble strøket nedover armen min💕. Hørte jeg riktig nå? "Serriøst? Meg?"sa jeg litt overrasket. Hun lo kort. En helt fantastisk nydelig latter😻. "Ja. Du. Jeg likte samtalen våres istad. Du har vel ikke glemt den?"sa hun fortsatt leende, og fortsatte å stryke hånda nedover armen min💕. Hun tror jeg er Martinus. Dette kan jeg utnytte😏...

Bad romanceWhere stories live. Discover now