Bad romance

Kapittel 7

"Bare innrøm det! Og overgi deg! Jeg vinner uansett!"sa Martinus sint før han bøyde armen min bakover igjen😣. Akkurat da jeg hadde tenkt til å slå tilbake igjen, hørte jeg døra. Mamma og pappa er hjemme igjen. Martinus hørte det ikke, så han fortsatte å bøye armen min bakover imens han så på meg sint. Jeg vet det er Martinus som vil få kjeften nå. Så jeg prøvde å holde meg. Men da han gikk for langt, hadde jeg ikke annet å gjøre enn å sparke hardt til han i magen sånn at han slapp meg. Akkurat da jeg sparket kom mamma inn i stuen😓. "Marcus Gunnarsen!"ropte hun ganske sint da Martinus ble liggende å holde seg til magen. Jeg bare så surt på henne, og klarte å reise meg opp. Jeg ville gå herfra. Opp, og bare late som ingenting. Så jeg gikk et skritt før pappa stoppet meg. "Stopp der, unge mann! Hva dreier dette seg om? En jente igjen?"sa pappa strengt, og holdt meg igjen før han hjalp Martinus opp, og holdt hardt tak i oss begge😒. Jeg så stygt på broren min. Han så med samme blikk tilbake. "Snakk nå! Hvem først?"sa pappa og strammet taket rundt hver av armene våre. "Han er bare helt idiot! Hvorfor må jeg ha en bror som han?!"ropte jeg og Martinus i kor, og ble enda sintere da vi merket at vi sa det på likt. "Hold opp nå! Enten sier dere hva dette handler om, eller så går dere rett til sengs uten kveldsmat! Hva blir det til?"sa pappa strengt, og så på oss begge. "Jeg går"sa vi begge i kor, enda en gang, og gikk på samme tid. Det endte opp med en ny krangel😒. I trappa. Vi dyttet i hverandre, og sparket. Helt til jeg ble dyttet ned, og alt ble svart.
-Neste dag-
-Olivia prov-
Jeg er forvirret. Jeg er naboen til Marcus. Og i går kom både en ambulanse, og en politibil til huset hans. Det værste er at det var to Marcus'er. Hver av dem ble fraktet i hver sin bil. Jeg ble selvfølgelig redd. Noe har skjedd. Men jeg forstår allikevel ingenting😞. Er de tvillinger? Har en av dem løyet til meg om navnet sitt? Eller hva skjer?! Jeg forstår absolutt ingenting!!...