Bad romance

Kapittel 14

"Visst du bare hadde vært ærlig med henne, så hadde dette aldri skjedd, Martinus. Dette er ditt problem. Ikke mitt"sa jeg så rolig som mulig, og ville gå. Han stoppet meg. Jeg ville virkelig ikke ende dette opp i en slåsskamp. Men det er visst det han vil. Hånda hans strammet seg rundt håndleddet mitt😟. Han sier ingenting. Det samme med meg. Noen har merket oss, og de har tilkalt alle venner for å se når kampen starter. De vet hva som vil skje. Vi er de som slåss mest på denne skolen. Faktisk de eneste. Og alle vil ha det med seg. "Slå han da, Martinus"sa noen passe høyt. Martinus strammet taket. Alle merket det, og gikk noen skritt bakover. Olivia kom. Martinus merket det ikke, for hun kom bakfra han. Jeg ville stoppe han, og fant på noe å si. Jeg hvisket. "Slår du nå, Martinus, så tilgir hun deg aldri" Han ble mildere i blikket, og slapp meg. Alle sukket, og jeg pustet lettet ut. Olivia hadde sett det, og smilte da hun så han slippe. Hun kom noen skritt nærmere. Men da ombestemte han seg😓. Akkurat da jeg kunne se en lærer runde hjørnet for å se hva som skjedde her bak, slo han til. Han skulle vel treffe øyet, der han alltid treffer. Men da jeg prøvde å komme unna i panikk, traff han kjeven istedet😖. Jeg traff veggen med hodet før jeg falt helt ned på bakken. Læreren kjappet seg, og prøvde å stoppe han. Han slo ned henne også😓. Noe sier meg at det han har i tankene er værre enn bare et knust hjerte. Olivia var spesiell for han. Han ville virkelig ha henne. Han ødela det. Jeg ødela det. Hun ødela det. Det hadde aldri funket. Det vet han selv. Allikevel gjør han det værste. Rett forran henne. Martinus løp da han så det var læreren han hadde slått ned. Alle de andre jublet. De tenker ikke over hvorfor han faktisk gjør dette. Dette er vanlig for dem. Olivia ble stående med en hånd forran munnen. Jeg må gjøre noe. Være litt tøff ihvertfall. Late som at ingenting har skjedd. "Hva glor dere på?"sa jeg halvveis surt da jubelen hadde senket seg, og alle ble stående å stirre. "Stikk da!"ropte jeg, og reiste meg imens et stønn falt ut av munnen min. Jeg...