Mandag
Kl 16:00
«Honey sitt stille så jeg kan få denne her på deg.» jeg sukker oppgitt og sitter i gangen mens jeg prøver å få Honey til å sitte stile. jeg sa til Honey at vi skulle gå på tur men hun ble så glad at hun ikke sitter stille så jeg kan få på henne båndet. «okey nå har jeg deg» jeg fikk det på henne og pustet tungt ut. «du elsker vel disse turene gjør du ikke?» Honey slikker meg på ansiktet som for å svaret. Så tar jeg på meg de svarte joggeskoene mine og finner fram nøklene og låser døra bak meg.
«skal vi dra til parken Honey?» og som et svar bjeffer hun og hopper opp på meg. «da blir det parken da» ler jeg. Vi går gjennom eneboligene, de er skikkelig identiske alle sammen. Alle er enten røde eller hvite. og er på rekke og rad. Så er det en vei til en svær park. Det er gress over alt. Med noen benker her og der. Og en stor leke plass midt i. jeg setter meg på en av benkene og tar av båndet på Honey så hun for løpe litt rundt. Og det sekundet jeg tok det av løpte hun av sted. Jeg smilte litt for meg selv og så på henne. «ohh så fiin» hører jeg en liten pipe stemme ved siden av meg. Der står en liten jente på kanskje fem eller seks år og ser på Honey. Hun har håret i to strikker og har noen fregner rundt nesa. Håret hennes er skitten blondt og hun har på de mest fargerike klærne. hun har på en regnbue farget t shirte og en blå jeans med rosa støvler. Og hun holder på en liten bamse. «oh takk, hun heter honey» smiler jeg ned til henne. hun setter seg ved siden av meg. Og begynner å snakke. «du vet jeg vil ha en hund, men broren min sier at vi ikke kan ha en hund akkurat nå.» hun ser fortsatt på Honey med store øyne der hun løper rundt i gresset. «Lizzie hvor mange ganger har jeg sagt til deg at du ikke kan løpe vekk fra meg.» jeg snur meg rundt og ser Jeremy komme bort til oss andpusten. Han har på seg de samme klærne han hadde på skolen i dag, men nå har han en liten rosa sekk tillegg, som jeg vedder på er den lille jenta si. Jeg ser opp mot ham og svelger litt tungt, etter det jeg hørte fra jentene i dag, kan jeg da vel ikke stole på ham. han ser på meg og strammer kjeven. «hva gjør du her?» spør han seriøst. Jeg ser på ham og sier litt lavt. «jeg visste ikke at denne parken var bare for deg» men blir litt mer selvsikker når jeg sier det så jeg ser opp mot ham. Jeremy åpner munnen for å si noe, men Lizzie avbryter ham og hopper opp på ham. «kan jeg få lov til å leke med hunden Jeremy, pliiz» hun greier ikke å utale r-ene ordentlig og jeg kan ikke la være å smile av hvor søt hun er. Jeremys ansikt mildner når han ser på Lizzie og han sier. «kanskje en annen gang, vi vil vel ikke plage henne vil vi vel.» Lizzie ser ned og ser veldig lei seg ut. «vel jeg har da ikke noe imot at hun leker med Honey.» Og før Jeremy for sakt noe roper jeg på henne. og hun løper til meg. Jeremy setter ned Lizzie. Og sakte men sikkert kommer hun bort til honey. Honey lukter litt forsiktig på Lizzie så plutselig slikker honey henne. og Lizzie ler. Jeg ser opp mot Jeremy og han smiler. Plutselig løper Lizzie mot leke plassen med honey ved sin side. Jeremy sitter stille ned på benken og jeg kan ikke la være men jeg flytter meg litt til siden. Etter det jentene sa kan jeg ikke la være å være litt redd for ham. men samme tidig kan han da vel umulig være så skummel når han er sånn som han er med Lizzie. Det er lille søstera mi sier han plutselig. Jeg blir litt overasket av at snakket med meg etter det som skjedde tydelige. Vel jeg tenkte det. svarte jeg bare. Det ble litt stille så jeg sa «hun er ganske søt.» haha ja det er hun, og den beste jenta. Jeg ville ha gjort hva som helst for henne» han smiler litt trist når han sa det. jeg ser på ham for to sekunder. Og jeg kan ikke la være å tenke at han kan da ikke ha gjort noe så ille som det jentene sier. Ikke etter det jeg ser nå. «Jeremy?» «hmm» svarer han mens han ser på at Lizzie og Honey leker. «kan jeg få spørre deg om noe» spør jeg litt forsiktig. «jeg vet allerede hva du skal spørre om» han ser mot meg. Og jeg kan ikke la være, men så ser jeg øynene hans de er mørke brune, og man kan bare se at han er så trist. «du..du gjør?» stammer jeg fram. «ja, du skal spørre om huset, det huset som brant ned.» sier han hest, og snur seg mot Lizzie igjen. Jeg svarer ikke så han fortsetter. «jeg er ikke overasket, alle elsker å sette ut rykter.» jeg ser vekk. Og venter et sekund før jeg spør ham. «rykter? Hva mener du med rykter.» spør jeg ham nysgjerrig. «han ser fremover, det tar han en stund før han svarer. «jeg brant aldri ned det huset, det var faren min. jeg og Lizzie var i huset. Men alle på skolen trodde det var meg. Og det verste av alt, Er at ingen stilte spørsmål. Politiet trodde det var en ulykke.» han hørtes skikkelig irritert ut. Jeg ser sjokkert ut på ham, men jeg greier å stamme fram. «hvorfor sa du det aldri til politiet, det som egentlig skjedde.» han ler litt av det, men det hørtes mer ut som en irritert latter. «jeg kunne ikke, da hadde de tatt Lizzie fra meg og gud vet hvor hun hadde havnet. Jeg er store broren hennes, jeg må passe på henne» jeg er for sjokkert for å si noe. Jeg har lyst til å gi ham en klem, men jeg lar være i stedet sier jeg «jeg er lei for det.» «ikke tenk på det» svarer han. Så blir det stille igjen, men ikke som i stad dette er behagelig stillhet. Så sier han «du jeg er lei for det i dag morges, jeg hadde en dårlig dag» han ser på meg og man ser at han mener det. jeg smiler litt og svarer. «det går helt fint, jeg forstår» han smiler til meg og plutselig står han opp. «Hei Lizzie vi bør dra» roper han til henne. Lizzie og Honey løper bort til oss. «takk for at jeg fikk leke med Honey» sier Lizzie andpusten. Jeg smiler mot henne og sier «ikke noe problem. du kan leke med henne når som helst» Lizzie smiler stort når hun hørte det. Jeremy tar Lizzie i hånda og skulle til å snu seg, men han stopper og ser ned mot meg. «vi sees imorra» han sa det som et spørsmål så jeg nikket. Og med det snudde han seg og gikk bort over med Lizzie ved sin side. Og jeg kunne ikke la være å smile. jeg kan ikke la være å tenke at, hvis folk bare ga ham en sjanse, ville de ha funnet ut at han ikke er så ille. Er dette virkelig fyren alle er så redde for? Fyren med den rosa ryggsekken?
Vel nå vet dere i hvert fall sannheten om Jeremy, men hvorfor ville faren ha gjort noe sånt. Det er et spørsmål jeg ikke har svar på.. enda
ESTÁS LEYENDO
find your way
Novela Juvenilelin violet grace er en vanlig 17 åring. selvom hun har sine hemmligheter. Elin sliter med noen mentale lidelser og hukomelsesproblemer, og selvom hun ikke ønsker det har hun litt mer problemer. faren er en business man så det betyr masse flytting...