• I rather die, without you •

Det uventende

«Så, jeg og Averly har i mange år hatt en drøm om å dra til Seoul. Og vi tenker å studere der et år, fordi de studiene vi tenker å gå er satt ned i pris.» La Hazel til.
Jeg rynket på nesa, og følte presset til å si noe.
«Men hvorfor ikke dra til USA eller noe? Hvorfor Korea liksom.» Spurte Norah.
Jeg og Hazel ga hverandre noen blikk, og jeg var hundre prosent sikker på at Hazel angret på å fortelle om dette.
Jeg måtte redde henne fra denne pinlige situasjonen.
«Nei, nei vi er bare litt i vår egen boble noen ganger. Vi er litt sprø. Men har dere lyst til å bli med?» Sa jeg mens jeg stirret på Hazel.
Hun så i gulvet, før hun fortsatte: «Ja, bli med! For da er det en større sjanse for at vi kan!»

Norah tok opp mobilen sin, og ingen visste hva hun tenkte å gjøre. Så begynte en ringelyd. «Hei, mamma. Du, kan jeg studere et år i Seoul sammen med to eller tre andre venner til neste skoleår?» Sa Norah tydelig. Det ble stille i noen sekunder. Så svarte moren hennes i mobilen. «Det kom litt brått på, men jeg tror det går bra. Hvis du skal studere med Averly, Hazel og Norah. De i vennegjengen din.» Norah smilte veldig. «Tusen, tusen takk!!» Så la hun på etter å ha sagt hade.
Vi andre så på hverandre.
«Kødder dere!! Skal vi faktisk til Seoul!! Jeg trodde det bare var fantasien vår fra 8. Klasse!!» Ropte jeg høyt med en glad stemme.

Hazel dro oss alle tre med midt på gulvet på cafèen og vi begynte å danse. Kelneren stirret bare på oss, og mistet tre tallerkener i gulvet. De knuste og han ble rød i ansiktet. «Vi skal til Seoul, Vi skal til Seoul!!» Sang alle i kor. Vi oppførte oss som noen tolv-åringer.
Vi tenkte ikke på at bare Norah hadde fått lov. Men uansett måtte dette feires. Det var to måneder igjen av sommerferien, og vi måtte ikke kaste bort de minste øyeblikk.
Jeg, Norah, Hazel og Amara betalte for maten og løp livlig til baren, og
Det tok rundt to minutter før vi var fremme. «Leg?» Utbrøt en høy mann ved siden av døra.
«Hæ!!» Utbrøt Amara og spilte dum. Hun tvinnet det røde håret hennes rundt fingeren, og tittet opp på mannen som en liten valp som hadde gått seg vill. De blåe øynene hennes lyste uskyldighet.
«Dere må ha legitim informasjon! Aldersgrensen her er 18 år!» Glefset vakten.
Amara så på oss andre. «Hva skal vi gjøre?» Hvisket hun stille.
Ingen av oss var blitt 18 enda, så det så dårlig ut.
Vi stirret på mannen som sto der, han hadde mørke briller og var minst 1.90 høy. Vi ga opp håpet, så vi snudde.

«Hvor skal fire jenter stikke på en fredagskveld?» Høre vi spontant bak oss. Det var to gutter, den ene med mørkt hår og den andre med lyst. «Jungkook og Taehyung!!!!» Jeg og Hazel ble helt starstrucked. «Hva gjør dere i England?» Spurte jeg mens jeg stirret på dem. «Vi to, Yoongi og Rm ble fortalt av companiet vårt at vi skal bli intervjuet her av et blad. Jimin, Jin og Hoseok er syke, så de kunne ikke komme.» Sukket Jungkook.

Det ble helt stille. Verken jeg eller Hazel hadde forestilt oss å møte noen av medlemmene i BTS midt på gata. Vi hadde aldri dratt på en konsert heller, så dette var den første gangen.
Jeg la hånda mi på øret til Hazel, og hvisket stille: «Vi må ikke spille dumme fangirls. Da blir de ganartert redde for oss og løper vekk. Vær deg selv, helt chill.» Jeg lente hodet mitt tilbake.
Hazel prøvde å smile, men det virket veldig falskt.
De andre, inkludert Amara og Norah som såvidt hadde hørt om dem stod der som noen spørsmålstegn.

Taehyung så på oss alle fire. Han så litt sjenert ut. «Blir dere med oss en tur til hotellet vårt? Det er ingenting å finne på nå.» Sa han mykt. Tae hadde lyst hår som lå rufsete til, en t-skjorte og svarte jeans på seg.
«Vi, Vi blir med.» Sa Hazel forsiktig, og la det lange, blonde håret sitt til siden.
Jeg smilte bare, og så fornøyd ut på jentene.
Vi sprintet så urolig til hotellet, Taehyung og Jungkook gikk fremst. De var veldig lange, høyere enn jeg hadde sett for meg.