Jeg ville ikke at 18-årsdagen min skulle ende slik. Ikke i min verste fantasi. At bestevenninna mi Hazel skulle ditche meg for Amara, eller hva enn hun drev med, gjorde meg sinnsyk. Jeg ville ikke en gang møte tanken, på at dette var sant.
Vi hadde planlagt dette i 1 år, altså hva var galt med henne.
Jeg løsnet strikket mitt fra håret, lettet på meg en dongeri jakke og løp ut av hotellrommet.
Ned alle trappene, og ut korridoren til jeg til slutt møtte ytterdøra. Jeg kjente regnet piske ansiktet mitt og renne vått ned håret mitt.
Jeg sukket, og trakk pusten for oksygen. Jeg trengte det veldig. Mer enn noen gang.
En skygge kom så gående i min retning, det var Taehyung.
Han holdt fast en blå paraply, og de runde brillene hans hadde uansett blitt våte. Det mørke håret hans lå rufsete til, og øynene hans kunne ta livet av meg når som helst.
Jeg så skrittene hans komme nærmere meg, og jeg ble så nervøs.
Jeg kjente at hjertet mitt kunne hoppet ut av brystet mitt, og fly til verdensrommet.
«Averly? Hva gjør du her? Skulle du ikke være sammen med Hazel og de?» Spurte han, og holdt paraplyen over oss begge.
«Jeg vet ikke hvor de er, og jeg har ikke fått kontakt med dem i hele dag!» La jeg til frustrert.
Han bøyde hodet sitt ned, og la hendene sine på skuldrene mine før han ga meg et pent kyss.
Leppene hans føltes myk som softis, og følelsen av at Tae sto der sammen med meg, gjorde at kroppen min ble fylt med varme.
Jeg la hendene mine i rundt nakken hans, og holdt meg fast i han.
Jeg ville aldri slippe.
Der han mistet paraplyen på gata, falt plaskende og iskaldt vann nedover ryggene våre.
Vi smilte, og så raskt opp på himmelen. Den var mørk, selv om det var midt på dagen.
Vi sto der i sikkert 2 minutter, og han strøk meg så over håret.
«Bli med meg hjem! Vi kan se film!» Utbrøt han etterpå.
«Ja!» Svarte jeg, og la hånda mi forsiktig i hans.
Vi begynte å gå sammen med hendene flettet sammen, og jeg satt meg oppå skuldrene hans.
«Væææ, jeg flyyr!» Flirte jeg, og holdt armene mine strake ut til sidene.
«Det er jo et stykke opp til himmelen da!» Ertet han tilbake med den mørke stemmen sin.
Men så begynte mobilen min å ringe. Hazel ringte meg. Skulle jeg ta den eller ikke?
ŞİMDİ OKUDUĞUN
• I rather die, without you •
Hayran KurguAverly Harlon på 18 år, har nettopp sluttet på videregående. Hun, bestevenninna si Hazel, og to andre drar til Seoul for å studere et år. De møter på masse drama, intriger og spennende tider. Averly blir også forelska i to stykker, men hvem skal hun...
