• I rather die, without you •

Forandringen

Etter to og en halv måned på høyskole, der jeg hadde gjort det bra, ønsket jeg å feire bursdagen min. Det var den 3. November nå, og i morgen fylte jeg endelig 18 år. En dag jeg hadde ventet på i minst hele videregående.
Jeg bare gledet meg sykt, for da kunne jeg kjøre bil, jeg kunne få stemmerett og alle de tingene som hører med. Selv om det var en hel haug av negative ting også, men de satte jeg ikke i fokus.

Nå satte jeg, Hazel, Norah og Amara på en boble te café igjen, ja. Igjen.
Denne gangen var det fordi at Amara og Norah ville smake en type kjeks. Jeg og Hazel hadde skrytt veldig av den. «Så, i morgen er bursdagen din! Gleder du deg?» Spurte Amara spent. Fregnene hennes lyste opp i solskinnet. «Ja! Hva forventer du'a?!» Spilte jeg med.
«Vi skal først dra til gammelbyen, så på café og til slutt på akvariumet. Det siste er selvfølgelig bare om vi orker.» Forklarte jeg med hendene mine til værs.
«Næi, kjedelig ass!» Ropte Amara.

I bakgrunnen startet en Mamma Mia sang. «Kom ann! Vi måå bare opp på scenen!» La Norah til. Hun var kanskje den største Mamma Mia fan'en i hele verden.
Vi sprintet alle fire opp på den runde scenen som lå ute, midt på gata, og spurte en mann om vi fikk gå opp dit. Han gidde oss en tommel opp, og han sendte hver av oss en mikrofon. «Særr, skal vi få det å!» Flirte jeg sammen med de andre.
Vi alle hadde på oss skjørt, og vi levde oss skikkelig inn. Selv om sikkert over 500 mennesker hørte oss, brydde vi oss absolutt ingenting.
«You are the dancing queen! Young and sweet! Only seventeen!
Dancing queen! Feel the beat from the tambourine, oh yeah!»
Sang vi med som noen gale løver. Mange mennesker tok bilder av oss, mens andre kastet mynter opp på scenen. «Ta dansen da Norah!» Ropte vi i kor, selv om vi også hengte oss på.
Vi danset først sving, Norah tok så en backflip før vi avsluttet med den ekte dansekoregrafien av sangen.

Når showet vårt var ferdig, takket vi mannen for at vi fikk opptre, og han ga oss noen av pengene som ble kastet på scenen.
Vi fortsatte å flire, før Jungkook og Jimin tydeligvis også var der.
«Hva gjør dere her?!» Spurte Hazel brått. Hun ble like overrasket for å se dem som oss. «Vi skulle gå å kjøpe oss kaffe på Starbucks, før vi hørte noen bråkete lyder herfra. Vi måtte bare se hva det var.» Svarte Jungkook med den fine stemmen sin. Jimin, som ingen hadde snakket med før, lurte sikkert på hvem vi var.
Han hvisket noe i øret til Jungkook. «Blir dere med på fest i morgen sammen med oss?!» Spurte Jungkook mykt. Han tok av seg solbrillene sine.
Jeg nikket sidelengs, altså nei, i retningen til Hazel. Hun smilte til meg, i motsetning til Amara og Norah som allerede flørtet tilbake. «Ja!! Vi kommer. Ikke sant jenter!» Smisket hun. Norah nikket med, og jeg ga dem et blikk.
Overraskende nok ignorerte de meg.
«Faen altså.» Tenkte jeg å si inni meg. Jeg ble sjokkert, og de andre stirret på meg.
«Emh. Jeg bet meg i tunga. Huff å mei!» Flirte jeg veldig falskt.
«Averly, du er så søt å se på. Jeg smelter.» Utbrøt Jungkook.
Jeg ble irritert på meg selv. Både av at jeg i sommerferien hadde hatt en flørt med han, og at jeg lot meg se ut som en tosk. Ikke at Jungkook var selve problemet, det var bare Amara og Norah, som oppførte seg som noen fjols.

«Takk det samme. KOOKIE!» Fortsatte jeg raskt. «Hvordan vet du at folk kaller meg det?» spurte han nysgjerrig.
Jimin begynte å hylflire. «I'm shook!! Særr da, har du ikke skjønt at hun er Army?» Spurte Jimin rett ut, og løftet det ene øyenbrynet sitt.
De sto der begge to, og holdt på å lekeslåss. «KOOKIE, KOOKIE!» Flirte Jimin igjen. «CHIMCHIM, CHIMCHIM!» Flirte Jungkook brutalt tilbake.
De var så søte, fordi de så ut som noen lam eller noe. Håret til Jimin var lyst og fluffy, Jungkook sitt var mørkt og fint.
Amara gikk i retningen deres, og stilte seg i midtpunktet. «Husk å dekke på til noen ekstra i morgen da!» Brøt hun høyt ut. «Jaa.» Svarte Jimin forsiktig.

Jeg ble så irritert at jeg løp vekk fra stedet. Jeg orket faen ikke å se på den klisjee jenta av et menneske.
Hazel sprintet etter meg i full fart.
«Vent!!» Hylte hun drithøyt.