Kapittel 8

139 11 1
                                    

Dagen etter følte jeg meg stiv og sliten da jeg satte meg på skolebussen. Etter å ha sovet en hel natt i en rar stilling inne i et lite kleskap kjente jeg at det verket i kroppen, spesielt i den ene siden av nakken. Det meste av stormen hadde blåst forbi, men regnværet hadde blitt igjen. Verdenen utenfor bussen sine skitne vinduer var grå. Grå og kjedelig. Heldigvis hadde jeg med meg en paraply, i tilfelle jeg kom til å ende opp med å gå hjem i regnværet igjen.

Etter hvert som vi kom nærmere og nærmere skolen ble bussen fylt opp, og til slutt var det nesten ingen sitteplasser igjen. En jente jeg hadde sett på skolen, men ikke kunne navnet til kom bort til meg og spurte om hun kunne sitte på den ledige plassen ved siden av meg. «Nei,» svarte jeg, og gjorde ikke tegn til å flytte ryggsekken min for å gjøre plass til henne. De fleste ville blitt såret og trampet vekk, skjelt meg ut, eller kommet med en eller annen kommentar om hvor frekk jeg var, men i stedet for å si noe dyttet hun sekken min over på fanget mitt og dumpet ned i sete.

«Hørte du hva jeg sa?» I og med at jeg var sliten, og at jeg satt og tenkte på hvor pysete jeg hadde oppført meg foran Tex dagen før, var jeg i dårlig humør. Jenta vendte blikket sitt mot meg og smilte lett. «Ja, men jeg bryr meg ikke.» Av en eller annen grunn minnet det meg om meg selv, og det var ikke stort jeg kunne si til det.

Bussen stoppet for ørtende gang, og inn på bussen kom Lilly. Jenta ved siden av meg sukket høyt, men jeg var usikker på om det var tilfeldig eller ei. Som vanlig bestemte Lilly seg for å sitte helt bakerst, og på veien bort klarte hun selvfølgelig ikke å dy seg. «Så søtt! Idiotene har funnet hverandre.» Hun lo en hånlig latter, og forsvant bak i bussen. «Bîîtch,» sa jenta ved siden av meg da Lilly var ute av rekkevidde. «Oppmerksomhetsfreak,» kommenterte jeg. «Det er sikkert og visst.» Vi så på hverandre og smilte - jeg var visst ikke den eneste som var på hat-lista til Lilly. Hun stakk ut hånden sin til meg. «Nea.» Jeg tok den og ristet den godt, «Odette,» svarte jeg med et svakt smil.

Falling In LoveWhere stories live. Discover now