Det kunne lett bli kjedelig å stå i kantina, spesielt når den første, store bølgen var over. Av og til kom det noen som ville kjøpe noe, men utenom det var det lite spenning. Verken Nea eller Tex dukket opp, og jeg ble stående å kjede meg i mens jeg spiste på en bolle jeg hadde tatt med meg hjemmeifra. Som en som arbeidet i kantina fikk jeg rabatt på maten, og noe fikk jeg gratis, men det var lite trøst i det, i og med at det var ingenting som var godt.
Timene på slutten av dagen var ikke så ille. Vi hadde blandt annet musikk, og alt vi gjorde i den timen var å sitte å høre på gregoriansk sang. Jeg overdriver ikke når jeg sier at halve klassen sovnet, mens den andre halvdelen satt og stirret tomt ut i lufta - meg inkludert. Vi sluttet i tide, og jeg var på vei mot busstoppet da en hånd la seg på armen min.
«Odette? Kan jeg be deg om en tjeneste?» Det var Tex. Jeg snudde meg mot han og passet på at jeg fikk dratt armen min bort fra hånden hans før jeg kikket opp. «Hm?» datt det ut av meg. Det var ikke det mest intelligente svaret, men det fikk gå. «Kunne du blitt med meg hjem? Jeg vil vinne et veddemål jeg har med broren min,» sa han. Ingen forklaring, ingen 'dette er kanskje litt rart å spørre deg om, i og med at jeg ikke kjenner deg'. Han sa det rett ut, som om det var et helt normalt spørsmål.
«Hva går veddemålet ut på?» svarte jeg. Hvis jeg skulle være med på noe slikt med en gutt jeg ikke kjente ville jeg vite detaljene. «Han sa at jeg ikke kom til å klare å få med meg en jente hjem innen skoleuka var slutt, altså, på to dager. Faren min backet ham, så jeg måtte nesten vedde i mot.» Han løftet den ene munnviken opp i et halvt smil. «Har du ingen andre du kan spørre?» Jeg klarte ikke å skjule overraskelsen i stemmen min. Det måtte da være noen andre han kunne spørre? Lilly? Eller Amber, som han sikkert hadde møtt på flere ganger i løpet av de to dagene han hadde vært her.
