«Det høres ut som en invitasjon.» Jeg smalnet øynene mine - hadde ikke han nettopp sagt at han skulle på festen til Bella? «De som ikke har lest bøkene får ikke være med,» svarte jeg. Vi var inne i klasserommet nå, og jeg skled ned på stolen min, mens han ble stående foran meg. Han krysset armene sine og bøyde seg ned slik at det ikke var så mye luft mellom oss - høyden hans var særlig merkverdig da jeg satt og han sto. «Hvordan vet du at jeg ikke har lest dem?»
Før jeg fikk stoppet meg selv, lo jeg en kort, lav latter. «Jeg har faktisk lest dem,» sa han rolig, uten å bry seg om at jeg ikke klarte å ta det serriøst. Øynene mine gled opp til han i interesse, hvis han virkelig hadde lest dem, var jeg imponert. De fleste inne i rommet visste ikke en gang at Ringenes Herre var bøker. «Det har ikke noe å si, du skal jo på fest.» Han presset munnvikene sine opp i et smil. «Neste gang vil jeg gjerne ha en invitasjon.»
Han satte seg ned på plassen sin før jeg fikk tid til å svare, og ble dratt inn i en samtale med Lilly. Uten helt å tenke over det lyttet jeg til samtalen, men den var ikke så veldig interessant - den handlet bare om festen jeg ikke skulle gå på. «Du skal vel på festen til Bella?» spurte Lilly med en sukkersøt stemme. Jeg tvang meg selv til å bli sittende med øynene fremover, selv om jeg hadde veldig lyst til å be henne om snakke vanlig, og ikke gjøre seg til på den måten.
«Kanskje,» svarte han mørkt, uinteressert. Eller hørtes det bare sånn ut? Det lå en slags kald undertone bak måten han sa det på, men det virket ikke som om Lilly la merke til det, i og med at hun fortsatte å prate med sin lette, lyse stemme. «Kanskje? Du vet ikke hva du kommer til gå glipp av om du ikke kommer! Huset hennes er enoormt, det er nesten som et slott. Faren hennes er milliardær, og moren hennes er ikke fattig hun heller. Hun sier at hun har leid inn et band som skal spille, og at det skal være en gigantisk sjokoladefontene.»
Så spennende, tenkte jeg, og smilte litt av hvor tydelig ironien min var, selv i tankene mine. Læreren vår ba klassen vår om å komme til ro, men det tok flere minutter før alle ble stille. Timen gikk sin gang, og det gjorde den neste også. Da det endelig ble lunsj var jeg trøtt og sliten i hodet. Å sove i et klesskap gjorde ikke akkurat undere for energinivået mitt.
