Kapittel 21

2.3K 127 8
                                    

Tylers synsvinkel

Nicki besvimer og faller mot bakken. Jeg rekker akkurat å ta henne imot. Hun er iskald. Huden er hvit som snø.
Jeg er nødt til å få henne tilbake til huset. Heldigvis kjenner jeg skogen godt og vet hvor jeg skal gå for finne huset igjen.
Men først er jeg nødt til å ringe de andre slik at de vet at jeg har funnet henne.
Jeg lener forsktig opp Nicki og lar ryggen henne hvile mot brystkassen min. Jeg holder den ene armen min rundt magen hennes og holder henne godt fast.
Jeg fikler fram mobilen fra jakkelomma og ringer til William. Han tar den etter tre ring.
- Hei, Tyler. Har du funnet henne? - Ja, jeg har funnet henne. Be de andre om komme tilbake til huset. - Okey, vi ses, sier han og legger på.
Jeg legger mobilen tilbake i lomma. Nå må jeg bare få Nicki tilbake til huset.
Jeg løfter henne opp i brudestilling og begynner å gå i retningen av huset.

Jeg sparker i døra to ganger. Den går opp og Domenic kommer til syne. Han ser fra meg til Nicki og fra Nicki til meg igjen.
- Hva har du gjort? - Ikke no, hun besivmte, sier jeg og gir tegn til at han skal flytte seg.
Jeg skal akkurat til å gå inn når Nicki plutselig åpner øynene. Hun møter blikket mitt og skal til å si noe, men lukker munnen igjen.
- Så bra du er våken, sier jeg og går inn. Jeg gir henne til Domenic. Han tar henne i mot som om hun skal være glass.
Jeg kler raskt av meg yttertøyet og slenger av skoene. Jeg går så bort til døra som fører til trappa. Jeg lukker den forsktig opp.
- Domenic, bær Nicki til badet. Og Nicki du tar deg en dusj. Du får låne noen klær av meg, sier jeg og gir tegn til at de skal gjøre som jeg sier.
Nicki og Domenic sier overraskende på meg. De hadde vel ikke helt forventet at jeg ville si det. Selv er jeg ganske overrasket.
- Jer har ikke hele dagen, sier jeg litt irritert. Domenic nøler et øyeblikk, men gjør som jeg sier.
Etter at han har gått opp, fyker jeg opp trappa og inn på rommet mitt. Jeg finner fram en stor grå hettegenser til henne, pluss en blå joggebukse.
Flaks for henne at jeg bare er et hode høyere enn henne.
Jeg går så bort til badet. Jeg banker to ganger på.
- Kom inn, piper Nicki. Jeg går inn og gir henne tøyet.
- Takk, mumler hun lavt og møter blikket mitt. Jeg sender henne et lite smil før jeg går ut.
Jeg hører at døra blir låst.
Okey, jeg har oppført meg merkelig i det siste. Jeg har smilt til Nicki. Jeg ville få henne til å le. Jeg syns hun hadde nydelig øyne. Jeg var begymret for henne når vi lete. Og jeg har til og med vært hyggelig mot henne.
Liker jeg henne? Kanskje.

----------------------------------------------
Oida! Hva skjer her? Har Tyler begynt å få følser for Nicki?

Håper dere liker delen. Skulle bli lagt ut i går, men rakk det ikke. Håper det går fint. Tusen takk til dere som leser, voter og kommenter 😊

You can't fix my heartWhere stories live. Discover now