You can't fix my heart

Kapittel 27

Med hører jeg stemmer. Stemmer fra noen alt for kjente. Det går kaldt nedover ryggen min.
- Gå opp på rommet mitt, sier Tyler.
Jeg reise meg og går mot døra. Jeg skal til lukke den opp når Tyler plutselig snurrer meg rundt.
- Dette kommer til ordne seg, sier han og kysser meg på pannen. Okey, hvorfor gjorde han det.
- Tyler du oppfører deg rart. - Kanskje, sier han og smiler lurt.
- Gå du, sier han og åpner døra for meg.
Jeg åpner døra til trappa og går rolig opp. Jeg går opp på rommet til Tyler og låser døra, slik at jeg kan beskytte meg mot de to djevlene.
Oppførselen til Tyler skremmer meg. Hvorfor oppfører seg sånn? Er det på grunn av at Aiden og William gjorde mot meg? Har han dårlig samvittighet?
Nei, Tyler har aldri vært den som får dårlig samvittighet for noe. Og da mener jeg aldri.
Men kan den oppførselen endre seg? Nei, jo eller kanskje som Tyler sa.
Hvorfor kysset han meg på pannen? Hvorfor i alle dager gjorde han det?
Jeg skjønner meg ikke på han.

Tylers synsvinkel

Jeg slår Aiden en siste gang i magen, før Lu og Domenic kaster han ut, bokstavlig talt.
- Og gjør dere det igjen, sverger jeg på at jeg kverket dere!! Roper jeg rasende før jeg smeller igjen døra.
- Sånn, nå er de ute av verden, sier jeg glad.
- Tyler, du oppfører den merkelig, sier Lu. - Hva mener du? - Veeel, du ble rasende når du skjønte at hun var blitt voldtatt. Og tillegg er du mye greier mot henne, hvorfor er du det? spør Domenic. - Fordi at etter alt som har skjedd, så tror jeg det er best om jeg behandler henne bedre, sier jeg og prøver å virke overbevisende.
Lu og Domenic veksler et blikk.
- Okey, sier de i kor og går fra meg.
Sannheten er at jeg nettopp innså noe. Jeg liker henne. Jeg tror jeg egenlig har gjort det lenge, det er bare at jeg ikke er så flink på tolke følser.
Jeg ønsket oppmerksomhet fra Nicki. Og vel, jeg fikk jo det. Bare ikke på helt riktig måte.
Jeg har bestemt meg for å være snill mot henne. Jeg vil ha oppmerksomheten hennes, bare den gang skal jeg ikke få henne til å gråte.

Jeg banker to ganger på døra. Jeg hører skritt og døra blir låst opp.
Jeg åpner døra og ei søt jente kommer til syne. Nicki.
- Hei, sier hun. - Hei, du trenger ikke begymre deg for Aiden og William. De er tatt hånd om, sier jeg.
Jeg ser allerede at Nicki er letta. Noe som jeg håpet på at ville skje.
- Har du lyst til å se film? Spør jeg og går inn i rommet.
- Okey, sier hun. Jeg sender henne et smil. Hun smiler stivt tilbake.
Jeg slår på Tv-en og setter meg i den lille sofaen som er her. Jeg gir tegn til at hun skal sette seg ved siden av meg.
Hun ser skeptisk på meg, men setter seg like vel i sofaen, bare at det er i den andre enden av sofaen.
Jeg kjenner det stikker i hjerte, men hva skulle jeg liksom regne med? Hun er redd meg. Livredd. Vel, det skal jeg sørge for at det blir en slutt på.