You can't fix my heart

Kapittel 32

- Sees hjemme, sier Lu og setter seg bilen. Han starter motoren og kjører avgårde.
Jeg tar på meg hjelmen og setter meg på sykkelen. Den sto parkert rett ved siden Lu sin bil, men nå er den alene.
Jeg starter sykkelen og kjører avgårde.

Nickis synsvinkel

- Hold opp, sier jeg latter mildt.
Domenic slutter ikke å kile meg. Han er så irritende, men jeg liker han for det.
Ikke på den måten altså! Som en venn, ikke mer.
Vi har snakker mye sammen og helt ærlig, Domenic har sikkelig dårlig samvittighet for det som skjedde. Han angrer veldig og jeg tror han.
Han er ikke som Tyler. Han leker ikke med følser, det vet jeg godt.
Med et løfter Domenic meg opp. Han setter meg på ryggen sin og latter som han er en hest, mens han snurrer rundt i stua.
Kall oss barneslige, men vi gjorde det alltid da vi var mindre. Ikke tro at vi viser kjærteng, for sånn er det ikke.
Det ser kanskje sånn ut, men vi viser kjærlighet til hverandre, men kun som venner.
Dessuten har Domenic kjærste, så han er ikke ledig for tida.
Plutselig går døra til stua opp. Jeg møter to blå øyne. Og et øyeblikk stivner verden helt.
Domenic setter meg ned. Ingen av oss sier noe. Alle virker døde.
- Hva er det som skjer her? Spør Tyler med et. Jeg skvetter.
Før jeg eller Domenic får sagt noe forlatter Tyler rommet og vi er alene.
Det var jo ikke kleint i det hele tatt, tenker jeg sarkastisk.

Det har gått to dager nå. Tyler har ingnoret meg fullstendig. Og det verste av alt er at jeg faktisk er ganske såra på grunn av det.
Og hvorfor det? Jo, det skal jeg si deg. Jeg liker ham. Etter at han begynte å oppføre seg hyggelig, ble jeg mer og mer glad i han.
Og så liker han meg tilbake, men jeg måtte selvfølig ødelegge alt. Hvorfor kunne jeg ikke bare la han kysse meg?
Vel, jeg er nødt til å fikse oppi dette. Jeg må forklare ting og fortelle hvorfor jeg og Domenic derv å tullet i for ikke så lenge siden.
Jeg banker to ganger på døra til Tyler.
- Kom inn, sier det fra andre siden av døra. Jeg lukker den opp og kommer inn.
Tyler ser mot meg. Han blir med et blekk og ser trist ut. Han er helt ødelagt jo.
- Tyler, vi må snakke sammen, sier jeg i det iskalde rommet.