You can't fix my heart

Kapittel 25

Nickis synsvinkel

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Tyler vet hva Aiden og William gjorde mot meg. Han kommer sikkert til å gjøre det samme og så plage meg enda mer. Det vet jeg.
Jeg ser ned i bakken. Tårene kommer. Det kommer fler. Snart blir det vel oversvømmelse her om jeg ikke stopper snart.
Plutselig kjenner en hånd som stryker meg på kinnet. Jeg ser opp og møter de blå øynene til Tyler.
- Ikke gråt Nicki, dette kommer til ordne seg. Jeg skal sørge for at Aiden og William får svi for dette, sier han mens han ser meg inn øynene.
Han sier det bestemt, men rolig. Som om han trøste meg.
Han drar en tommel under tinningen min og fjerner noen tårer.
- Sett deg på doen, jeg hjelper deg med rense sårene, sier han rolig og trekker seg forsktig unna meg.
Jeg slutter å gråte. Jeg går bort til doen og setter meg lydløst ned på dolokket. Imens henter Tyler ting fra førstehjelp skapet. Som bomull og rensemiddel. Han tar tillegg fram en bandasje.
Han går så stille bor til meg. Han setter seg på huk ved siden av meg, før han så fikler med rensemiddelet og bomullen.
- Dette kommer til å svi litt, sier han rolig og presser bomullen med rensemiddelet forsktig mot senere mine.
Jeg kjenner at svir, men jeg biter tennene sammen og sier ikke noe.
Når han er ferdig med å rense sårene, tar han på bandasje. Noe som jeg tror er lurt, det blir litt vanskelig å dekke sårene med plaster.
Han legger så den ubrukte bandasjen og bomullen i skapet. Han setter også rensemiddelet inn førstehjelpskapet.
- Bli med ned i stua du, sier han og han hjelper meg opp. Jeg drar forsktig ned ermene på hettegenseren.
Vi går rolig ut fra badet og ned trappa. Vi går så inn stua. Domenic sitter inn i stol og tekster med noen, lurer på hvem det er.
- Domenic, kan du gå inn på kjøkknet. Jeg snakke med deg og Lu, sier Tyler.
Domenic løfter blikket. Han ser fra Tyler til meg.
- Hva har du gjort nå? Spør Domenic oppgitt. - Jeg har ikke gjort no. - Det ser jo ut som jenta har grått igjen, du har ikke banket henne opp igjen? Spør han en smule sur og ser oppgitt på Tyler.
- Jeg har ikke gjort noe galt, bare gå inn på kjøkknet, sier Tyler og gir tegn til at jeg skal sette meg i sofaen.
- Greit, sier Domenic og forlatter stua.
Jeg går rolig mot sofaen og setter mer ned.
- Se på hva du vil. Og en ting til, skulle Aiden og William komme hjem, går du opp på rommet mitt og låser døra. Du blir da der til jeg henter deg, sier han og ser alvorlig på meg.
Jeg nikker. Jeg er glad for at Tyler ikke har lyst til gjøre meg no. Jeg er utrolig glad for det.
- Fint, sier han og sender meg et smil igjen.