Nickis synsvinkel
Jeg åpner døra til huset og går inn. Jeg kommer inn gangen.
Det er mørkt her, som om en skygge har lagt seg alt mørket det har igjen her.
- Lizzie, er du her? Spør jeg høyt.
Med et hører jeg føtter som går. Og noe
tjukt, blondt hår flyr rolig ned trappa.
Og to brune øyne finner blikket mitt. Et smil dukker opp.
- Er du tilbake allrede? - Ja, jeg kunne dra tidligere. Har det gått bra her? - Ja, det har gått fint. Men det har vært ensomt uten deg, sier hun og gir meg en klem. Jeg klemmer tilbake.
- Du tuller? Kidnappet Tyler deg? Spør Madelyn overrasket. Flaks det ikke er folk i nærheten.
- Ja, men lov meg at du ikke forteller det til noen, sier jeg nervøs.
Madelyn sukker, men nikker. Noe som gjør meg glad.
Jeg har ikke tenkt helt klart i det siste. Jeg har tenkt på Tyler. Tyler!
Jeg trodde at alt skulle bli normalt igjen når jeg kom hjem. At alt skulle forsette som om ingenting har skjedd. At jeg skulle begynne og hate Tyler igjen, men det har ikke skjedd.
Jeg savner ham. Og av en eller annen grunn, så vil jeg tilbake til huset.
Jeg skjønner ikke hvordan jeg har greid å forelske meg Tyler. Jeg har greid det umulig. Helt utrolig.
- Hei, Hore! Roper noen bak oss.
Jeg snur meg og ser at Aiden og William er på vei mot oss. Å nei.
Jeg begynner å gå raskt nedover korridoren. Med hode bøyd. Jeg er nødt til slutte å bøye hode.
Plutselig går jeg på noen. Jeg ser opp. Tyler.
YOU ARE READING
You can't fix my heart
RomanceNB: Innholder vold, selvskadning. Er dette noe som du kan bli trigget av, eller sliter med, anbefaler jeg å ikke lese boken. 17 år gamle Nicki har ikke et så enkelt liv. I fem år Nicki blitt plaget av Tyler og gjengen hans. Hele skolen hater henne...
