Gay School Musical

del 5

Tigern pleide å møte Aron på veien til skolen. Men ikke i dag. Hadde han rett? Han mistenkte at Aron... nei, det kunne ikke stemme. Men han sa han svingte alle veier. Det var vel Tigerns vei óg? Hva Tigern selv følte om det visste han ikke. Det han visste var at han fortsatt ville være vennen til Aron, late som at alt var som før. Men kanskje sånne ting bare ikke går, når folk får følelser. Men han kan ikke si sikkert at det er følelser for Tigern. Kanskje det er noe helt annet, og at Aron bare er syk i dag. Sikkert det. Helt sikkert.
Men der sitter Aron, i klasserommet. Læreren kommer samtidig med Tigern, så han bare nikker til ham. Aron nikker tilbake.
Timene går normalt, og klokka halv 12, når lunsjen starter, går Tigern som normalt opp på skoletaket. Men Aron kommer ikke. Tigern føler seg alene, for første gang på flere år. Han ønsker at Aron som skal komme ut døra med halv-åpen skjorte og løst slips, sette seg smilende mens han banner på spansk, og late som at ingenting har forandret seg. Kanskje det ege tlig er Tigern som må forandre seg.
Den neste timen har Tigern Psykologi, mens Aron har Biologi. Han sitter alene å tegner hele timen, og hører på en gammel sang av Fall Out Boy, men den virker ikke på humøret.
Den siste timen har han fri, men han pleier alltid å vente på skolen, siden toget ikke går før 16.00 uansett. Han går målløst rundt på skolen. Tigern tenker hardt på ett og anna og han merker ikke hvor han går, før han plutselig snubler i et trappetrinn. Han står i musikkrommet. Noe han alltid gjorde da han var yngre og følte seg utilpass, var å spille piano, så han gikk bort, satte seg på krakken, og åpnet flygelet. Husket han fortsatt sangen han spilte om og om igjen, både fra Spotify og på piano? Han begynte forsiktig en dur, først tre tagenter om gangen, så fire. Deretter melodien. Han spilte den en gang. To ganger. Deretter en tredje gang mens han begynte å synge til. Story of my life av One Direction har alltid beroliget han. Og det gjør det nå også. Men nå gikk ikke tankene til Aron. De gikk til Z. Gutten han stadig hadde slengt kommentarer til, både i år og året før. Likevel så rettet han ikke stygge kommentarer tilbake. Han tenkte på gutten med det blonde håret som lignet litt på hans eget, og smilet hans...
Tigern stoppet å spille. Hjertet hans banket heftig. Han plukket opp sekken sin og løp ut, ikke fordi han måtte rekke toget, men for å tenke på noe annet.