Det verste var at han faktisk hadde gledet til imorra. Han hadde allerede funnet fram alle notatene og dokumentene han har lagret fra forrige historietimer. Han hadde gjort klar spørsmål han lurte på i matte, bare for å finne ut at alt var forgjeves.
Han hadde gått ut av garderoben før Z hadde fått sagt noe mer, noe Tigern angret litt på. Hva om han fortsatt hadde hatt lyst til å møtes? Skjønte Z at han syntes det var en dum prank? Skjønte Z at han var sint på Aron?
Men han hadde ikke svart spørsmålet til Z. Aron var vel vennen hans? Venner blir uenige, diskuterer og snakker sammen. Tigern kunne sikkert snakke til Aron, og få ham til å forstå at Z kanskje ikke er så verst, likevel. Men ville ham forstå? Det virket ikke som at han var så åpen til det i garderoben. Ville det gjøre en forskjell om han prøvde?
Eller måtte Tigern rett og slett velge enten Aron eller Z?
...
Psykologi timen gikk langsomt. Aron hadde biologi, så Tigern satt alene, og akkurat nå var det dét han trengte. Læreren pratet om autoritet og om å være lydig, noe som var dønn kjedelig. Da timen endelig var ferdig, pustet han lettet ut. Nå kunne han sette seg ned alene et sted og jobbe med matte, kanskje se på noen videoer fra nettet, eller låne en formelbok fra biblioteket. Men beina hans hørte ikke på hodet, og førte ham heller til musikkrommet. Tigern sukket over seg selv, men gikk likevel lenger innover det mørke rommet, og satte kursen mot pianoet, som alltid pleide å stå under den ene lampa som aldri lot seg slukke.
Han stoppet. I amfiet skimtet han en person, og han vurderte å gå sakte ut, men han gikk heller nærmere for å finne ut hvem som satt der i halv-mørket for seg selv. Kanskje det var en av teater-kidsa som ventet på noen, eller øvde på noe.
Til hans store skrekk (selv om hjertet hans hoppet over et slag og han fikk sommerfugler i magen), var det ikke en av dem. Det var Z.
YOU ARE READING
Gay School Musical
Teen Fictionen historie om Tigern, Z og Aron sine intriger (og romanser) på skolen.