"Tigern, ikke gå!"
Tigern var på vei tilbake den veien han kom fra. Han var ikke klar til å se Z akkurat nå. Han var nervøs. Hele verdenen hans hadde blitt snudd på hodet, og å bli avvist av personen som var grunnen føltes vondt. Men Z hadde tatt tak i ermet hans, og holdt ham igjen.
Øynene deres møttes, og stillheten varte farlig lenge, før Z fant ordene han ville si.
"Jeg håpet du skulle hit," sa han.
"Du ventet på meg?" Tonen i Tigern sin stemme gav Z mot.
"Jeg vil at du skal gjøre opp for deg, som en unnskyldning for at du ikke slo til Aron da han kalte meg freak."
Tigern ble paff, og så måtte han le. Aldri før ville han latt seg styre slik. Nå står en blond gutt, som er lavere en ham, og forteller han hva han skal gjøre.
"Vil du jeg skal gå å banke ham nå?" Spurte Tigern, men da var det Z sin tur til å le, selv om latteren var litt tvunget fram. Z virket nervøs.
"Nei, din broccoli. Du skal spille for meg." Han viste til pianoet, og Tigern stivnet. En ting var å spille alene, å spille foran noen andre er en helt annen. Han knyttet nevene og gikk i forsvarsmodus. Øynene ble til is.
"Glem det," freste han. Pianoet hadde vært hans hemmelighet og frisone i mange år. Bare moren hans visste at han likte å spille. Men Z hadde hørt på. På en måte føltes det ut som at han hadde brutt seg inn i privatlivet hans.Z sto å rabla i vei om at det ikke behøvde å være langt, han syntes det var så fint å høre på, men at han er lei seg hvis han hadde gått litt for langt, osv. Og mens Tigern sto og hørte på, med nevene fortsatt knyttet, forsto han hvorfor Z var nervøs. Han var redd at Tigern skulle reagere som han gjorde.
Tigern pustet dypt, telte til 10, og gikk bort til pianoet.
YOU ARE READING
Gay School Musical
Teen Fictionen historie om Tigern, Z og Aron sine intriger (og romanser) på skolen.