The bad bitch

10. Kapittel

Jeg tok opp telefonen for og ringe Hannah. Da hun svarte forsto jeg ingenting. "Hallo, hvem er dette?" sa hun. "Har du slettet nummeret mitt og nå" sa jeg ganske forbanna, "Åja, det er deg ja" sier hun ganske bitchy.
Argh, jeg fikk så lyst til og dra til Hannah og slå til henne for og vekke henne. Dette er ikke likt henne, hun henger med Tara? Hva faen skjer med verden?
"Hva er det med deg Hannah, du henger med Tara som var fienden vår?" Sa jeg med litt skjelven stemme. "Kanskje det er på tide og gi oss med og hate Tara? Hun er jo faktisk grei" sa Hannah mens hun sukket. "Vet du hva, hvorfor kan du ikke bare være med hu og bare glemme meg?" Sa jeg og lo på. Med en gang lo på følte jeg angra, jeg hadde skyldfølelse. Det var like før jeg dro meg selv i håret, jeg angra noe sykt. Tenk om hun ble såra? Herregud jeg er så dum.

Hannah P.O.V

Hvordan kan Nicole leve med seg selv? Det hun sa til meg såret meg veldig og jeg fikk bare lyst til og si det til Tara og de hva hun sa, men gjorde det ikke, jeg er glad i hu og sånt så jeg vil ikke at hun skal hate meg for gjeves. Det er noe jeg har holdt hemmelig for hu en ganske god stund, at jeg og Tara er venner. Men hun har funnet det ut nå. Jeg følte meg ganske slem når jeg hadde slettet nummeret hennes og slettet henne som venn på clicksters, men jeg gjorde det ikke med egen vilje, jeg gjorde det på grunn av Tara ville at jeg skulle bevise at jeg og Nicole ikke var venner, ellers legger hun ut et rykte om meg.
Det har seg sånn at jeg har det vanskelig hjemme, og den første og den eneste jeg har fortalt det til, var Tara. Det var før hun ble dust da. Ingen vet akkurat hvorfor Tara er sånn, men alle vet hvorfor Nicole er sånn, hun vil bli mere sett. Det forstår jeg jo, når hun ikke fikk nok oppmerksomhet hjemme. Så det er liksom litt forståelsesfult.

Nicole P.O.V

Jeg gikk tilbake til Blake som enda lo i sengen, jeg lo meg vedsiden av han og så på han. "Vil du sove over her eller? Du har lov av meg" sa han og smilte til meg. "Ja kan jeg godt" sa jeg og smilte. Jeg trakk meg enda mer lengre inntil han og lo nesten på magen hans igjen. Det var godt og ha noe og ligge på. Han er den perfekte gentleman. Jeg vet jeg har sagt det mange ganger men jeg sier det om og om igjen fordi det er sant.
Så stirret vi i løse luften igjen. Da jeg plutselig fikk en melding. Jeg leste meldingen. Etter at jeg hadde lest den, slapp jeg telefonen og var helt sjokkert.