The Past

Bekymring

Selv om jeg følte meg dårlig, måtte jeg dra på skolen. Det var sjeldent at jeg var hjemme fra skolen, nesten aldri. Tante Clara hadde smørt ferdig niste til meg da jeg kom ut på kjøkkenet. Hun smilte svakt til meg.
"Du må spise, Kimberley", sa hun alvorlig og møtte blikket mitt.
Jeg svarte ikke. Det var ingen grunn til å leve, så hvorfor var det da viktig å spise? Mat gjorde meg bare kvalm.
Likevel, tok jeg matpakken med meg for å gjøre tante glad. Hun så fornøyd ut da jeg stappet den ned i sekken. Sekken min var alltid full av bøker, dagen lang. Jeg orket ikke å ta dem ut av. Det var alltid lekser i dem, uansett.
Jeg tok sekken min og gikk avsted til skolen. Det var omtrent 2 kilometer å gå til skolen fra tante. Det var ikke langt, så det var en fordel. Jeg savnet uansett det gamle hjemmet mitt ufattelig mye. Det var helt forferdelig og utenkelig at mamma virkelig hadde hengt seg. På filmer virker det nesten ikke mulig engang. Det er fortsatt et mysterium om hvorfor hun i det hele tatt gjorde det.
Da jeg kom inn skoleporten var klokka allerede 08:25. Kun fem minutter til det ringte inn. Det var derfor fullt av skoleelever da jeg spaserte mot skolen.
Plutselig dultet jeg borti noen. Jeg snudde meg og møtte øynene til Alisia. De pene øynene hennes var til å bli varm av.
"Hei", sa jeg og kunne ikke la være å smile.
Hun smilte like bredt tilbake. Så ble hun alvorlig i blikket igjen og skulle til å snu seg.
Plutselig kjente jeg et spark i foten, så jeg snudde meg. Det var de samme guttene fra sist gang. Jeg stirret kaldt på dem og prøvde å ikke bry meg. Prøvde å være sterk. Så ringte det inn. Det var akkurat i tide.
Vi skulle bytte plasser og jeg havnet ved siden av Alisia. Det var en fryd å få sitte med henne. Hun var en av de populære jentene i klassen og var kjent for å være en skikkelig tøffing, men snakket ikke med mange. Det var ikke lett å forstå hvorfor hun ikke ville prate, men allikevel hadde pratet med meg. Jeg var så nysgjerrig på henne og hennes familie. Hvis jeg bare kunne fått besøkt henne en gang, hadde jeg kanskje fått sett hvordan hun hadde det.

Læreren ba oss finne frem mattebøkene. Alisia bøyde seg ned og det var da jeg så det. Det traff meg midt i brystet. Alisia hadde kun en t-skjorte på seg og jeg kunne se etter noe i huden hennes. Store arr.

Hva skulle jeg si til Alisia? Hun bøyde seg raskt opp igjen og la fort merke til at jeg stirret på henne. Hun kremtet og jeg kom til meg selv igjen. Det var alvorlig. Nå måtte jeg tvinge henne til å fortelle det. Alt sammen.