Ulveoppdraget // Spiontider 1

Ankommer Sverige!

Det regner. Jeg fortsetter å gå videre mens jeg holder stramt i båndet til Lakris, den lille valpen vår. Jeg er glad i hunder og sånt, men jeg sa aldri at jeg ville ha en. Det var tvillingene, Mia og Alex som maste om det. De drittungene. Vel, Lakris er jo en god venn da.

Det pøser nedover og jeg går ute i bare shorts og t - skjorte. Det var knallfint vær før i dag men jeg fikk ikke en gang lov til å skifte klær!

Lakris løper siden av meg. Han lukter våt hund, selfølgelig han er en hund. Han går mot et tre og jeg stopper. Han løfter opp beinet. Vi går videre, herfra er det ca. 10 minutter til huset. Jeg må alltid gå på tur når det regner. Ingen andre vil og mamma og pappa er bare noen jævlige idioter. Jeg er klissvåt. Vi fortsetter de siste ti minuttene og kommer endelig fram.

Jeg drar opp døra og Lakris løper inn, men jeg holder godt fast i båndet. Jeg går inn og smeller igjen døra og låser. Lakris rister seg og jeg blir enda mer våt. "LAKRIS! DIN DUMME LILLE BIKKJE!" Skriker jeg. Alex løper ned trappa. "Ikke si sånt til ham, han blir lei seg!" Sier han med en trist stemme. "Alex, han er en hund, herregud altså. Han forstår ikke hva vi sier, okey?!" svarer jeg surt. Jeg slenger vekk skia og går til rommet mitt. Klokka er 22.19 så jeg finner frem noen nye klær, tar en rask dusj og legger meg.

Jeg voknet brått. Mia kasta en glass med vann rett i ansiktet mitt for at jeg sku vokne. "MIA! Hva var det for?!" Sier jeg surt. "Mamma sa at alle måtte snakke sammen. Ho sa det var viktig og." Sier hun litt trist. "Åh, da så." Svarer jeg. Mia har alltid vært snill mot meg, mens Alex bare er en idiotisk liten unge som bare skriker rundt dagen lang. Lakris kommer løpene inn på rommet mitt. Han hopper opp i senga.

Jeg har fått på meg klærne og springer ned i stua med Lakris like i hælene. Jeg setter meg i stolen nermest peisen. Mia og Alex sitter i sofaen. Mamma kommer inn å setter seg i sofaen også.

Pappa kommer rolig inn og gliser. Det er aldri noe bra når han gliser sånn, da er det noe dumt som kommer til å skje..

"Unger. Moren deres og jeg har bestemt oss for noe." Roper han litt. "SKAL VI FÅ ENDA EN HUN?!" Spør Alex sykt høyt. "Nei Alex. Det er mer en mulighet. For vi skal flytte.. til Sverige!"

Jeg ble helt andpusten. Skal jeg forlate alle vennene mine bare for å flytte til Sverige?!

"Lakris!" Han kommer springende. Jeg fester til båndet på ham og drar det litt over armen så jeg kan holde all bagasjen. Jeg har en sekk på ryggen og to bagger. Pappa må dra tilbake hit for å hente resten av tingene. Bussen kommer. Vi løper til den og venter til vi er på flyplassen. Jeg setter Lakris i et bur så han skal være bak i flyet.

Det tar 3 timer til der vi skal..
To timer senere ser jeg at vi er i Sverige.