Ulveoppdraget // Spiontider 1

Ulver som...?

Jeg går inn døra og tar av båndet til Lakris. Jeg lukker igjen å låser. Jeg går opp på rommet mitt og hiver meg på senga. Hvorfor kan jeg egentlig forstå dyr.. kanskje Lakris hører hva jeg tenker? Åh.. bare glem der du. Jeg vil jo bare være normal.

Jeg må ha sovnet. Det er en ny dag. Jeg kler på meg og tar en rask tur med Lakris. Spiser frokost og så går jeg og Mia til skolen og Alex har gått før oss igjen. "Hvordan var dagen din i går egentlig?" lurer jeg på. "Det var KJEMPE gøy!!" Mia høres gira ut for dagen som venter henne. Jeg ler litt og smiler. Vi løper de siste meterne til skolen og skiller lag. Jeg ser Morten. Jeg går bortover mot han men en jente gjeng blokkerer idet jeg skal si hei. "Ehm..? Ser du ikke at jeg sjal forbi eller?" Jeg begynner å bli sur. "Hva er det med deg og Morten?" "Eh. Hvorfor lurer du på det?" Jeg ler litt ironisk. "Morten er kjæresten min og i går slo han opp på grunn av deg Eh!" "Veent, er du og norsk?" "Selfølgelig inte. Jag måste jo prata ekkelt norske for at du skul forstå mig." Hun flirer. Jeg rister på hodet. "Det er Morten sitt valg om han liker deg eller ikke og det må du bare forstå.

Det ringer endelig inn og jeg setter meg på plassen min. Men jeg begynner å følg meg rar. "Grrrrr.." jeg knurrer. "Går det bra med deg, Sara?" "Jeg.. grr.. tror.. grr.. jeg.. grr.. trenger litt frisk luft.. GRRR!" Jeg løper fort ut. Jeg springer bak skolebygningen så ingen ser meg. Jeg setter meg på hug. En mørk skikkelse lurer bak treet. Jeg svelger. Skikkelsen kommer nermere. Det er en ulv. "Ha deg unda meg!" Jeg rygger. "Ta det med ro Sara. Jeg er Larah. Jeg er her for å redde deg." "Redde meg fra hva?" "Gå å hent Morten." Jeg nøler litt men løper tilbake og stikker hodet inn i klasserommet. "Kan jeg få snakke med Morten litt?" Morten reiser seg brått. Han kommer fort mot meg stresset. Vi går bortover. "Jeg visste det ville skje.." Han mumler. Vi møterom Larah. "Hei Larah." Han bukker som om hun var kongelig. Plutselig ser han på meg. "Hva er det du glor på?" Sier jeg bittert. "Du har fått ulvehale og ører.." Han smiler. "JEG HVA?" Larah kommer bort til meg. "Sara, du vet ikke hvem du er. Du ble oppfostret i en annen familie. Vi måtte gjøre det for å beskytte deg. Du er kongelig Sara, og vi visste at når du kom hit var tiden inne. Bli med meg." Jeg gikk nølende etter. Morten gikk helt rolig. Vi kom inn i skogen. Det var en plass med et hult tre. Larah va meg gå inn i det. Jeg gikk litt nølende inn......

______________________________________

Hva tror du skjer videre?