Ulveoppdraget // Spiontider 1

Trening

Det er helg. Før jeg visste ordet av det er hele livet mitt forandret. For uke siden var jeg en helt vanlig jente med en unormal familie og en liten hund. Men nå er jeg halvt ulv. Halvt kongelig ulv. Som har vinger!

Jeg ta på meg skinnsko og skinnjakke. "Jeg går ut en tur, Mia, hå på tur med Lakris klokka fem!" Jeg skynder meg ut før jeg får svar tilbake og løper mot skogen. Når jeg trør inn hører jeg risling i buskene. Noen hopper frem. Det er Farath i ulveform. "Du skremte vettet av meg!" Roper jeg. "Hyyysj!" Jeg nikker. Jeg hopper opp i lufta og lander på alle fire. Vi springer til det hule treet. Vi går inn og kommer til klippen. Farath gjør seg klar til å hoppe. Jeg hopper før han fikk gjort det. Han reiser seg. Jeg ler. "Du er så treig!" Han rister på hodet og smiler. Han hopper opp og vi flyr parallelt sammen. "Vi må trene." Jeg nikker. Vi flyr bort til Larah som er min egentlige mor. "Hei, Orakel." Jeg smiler. Jeg begynner å bli vant til å bli kalt Orakel nå. Hun viser meg en løype jeg må fly igjennom. "Får du maling på deg er du 'dø'" "Okey." Jeg hår til startområdet. Det er et langt stup jeg skal fly ned. "Du kan ta det rolig første dag, Orakel!" Jeg nikker tilbake til Larah. "3.. 2.. 1.. Go!" Jeg hopper opp og flyr rett ned. Rett før jeg lander i bakken flyr jeg litt opp. Jeg blir nødt til å fly slalåm rundt noen søyler. Når jeg blir ferdig må jeg fly gjennom noen kanoner som spruter maling. Jeg flyr så fort jeg kan og ser maling fly over nesetippen min men jeg blir ikke truffet. Jeg flyr opp og ned, vanlig og sirkler. Til slutt klarer jeg å komme til slutt streken. Jeg bråstopper etter steken. Larah flyr bort til meg. "Det var kjempebra! Du besto med stil." Jeg smilte.

Første dagen med trening var grei. Jeg måtte fortsette sånn i flere måneder. Jeg og Farath ble bedre og bedre kjent, jeg fikk en bestevenn på skolen og noen fiender, men jeg hadde støtte. Lakris fikk til og med noen venner!