Ulveoppdraget // Spiontider 1

Kampen om jorda

Det var helt magisk. Dette var også magi.. jeg følte meg sterkere. Vi hadde øynene igjen. Vi holdt hendene våres hardt sammen. Vi åpnet begge øynene, og så vi var i lufta. I menneskeform. Det var mange fugler rundt oss, normale og sjeldne. Delfiner hoppet opp av vannet.

En liten fugl kom på skulderen min.

"Vi skal hjelpe dere med krigen. Kjærligheten mellom dere kalte oss. Alle dyr på jorda er i deres tjeneste. Eller, halve jorda da." Fuglen snakket til meg.

"Kan jeg snakke med andre dyr og?" Sier jeg forvirra.

"Du kan snakke med alle dyr i hele verden, Orakel. Vi er her for å beskytte deg og dine trofaste." Sier fuglen og flyr vekk. Delfinene blir borte, alle dyrene drar tilbake til deres hjem og Gjør seg klare til krigen. Jeg er klar. Farath er klar. Vi og noen andre jegere må dra ut mot andre siden av jorda og begynne krigen.

Heldigvis er det sommerferie. Jeg har sakt til "mamma" at jeg skal være hos Farath i hele sommer.

"Er du klar?" Sier Farath med en sekk på ryggen, med masse piler i og en bue i hånda. Jeg tar min sekk og bue og sier:

"Nå kjører vi!" Jeg begynner å løpe. Jeg setter buen på sekken mens jeg løper og hopper, I hoppet tar jeg salto og løper videre som ulv. Jeg ser Farath gjøre det samme. Vi skal først til wizarden for å få en sekk som er magisk. Du kan ta ned hele kongerike, men likevel er den 10 cm liten. Litt av magi, hva? Men han har ikke nok magi til å stoppe krigen. Men jeg har.

Jeg skal redde verden.. De ordene er ubeskrivelig vanskelig å forstå.

Vi kommer frem, og løper igjennom den lille ulveluka.

"Wizard." Sier Farath, og vi begge bukker.

"Prinsesse Orakel og Prins Farath. Dronningen sendte dere for å hendte sekken. Eller hva?" Spurte han. Har var mye mindre enn jeg hadde forestilt meg.

"Jeg klarte å bruke en trylleformel som gikk litt dårlig, derfor er jeg liten." Sier han med en svak liten stemme. Kan han lese tanker eller no?!

Han la sekken nedi med pilene mine.

"Tusen takk." Sier jeg og Farath i kor. Vi småler litt.

"Hade, ta vare på dere selv. Og Orakel." Sier han og kommer bort til meg. "Ta vare på deg selv. Jeg har klart å spådd noe."

"Hva da?" Sier jeg forskrekket. "Du vil finne en som deg." Sier han.

"Hva.. Hva mener du?" Sier jeg fortvilet.

"Det vil du finne ut etter din søken om kraften din, og når du krysser grensa på den mørke side, prinsesse." Sier han og går igjennom en dør. Jeg trekker på skuldrene og går ut til Farath.

"Hva ville han?" Spør han nysgjerrig.

"Han sa jeg sku finne en som meg, hva enn det betyr." Sier jeg.

"Jah, han kan være rar i blant." Sier han og jeg nikker. Vi kommer oss hjem til slottet og pakker ting nedi den lille sekken. Jeg putter hele klesskapet nedi, man vet aldri når man får bruk for det, og masse mat. Jeg ser at Farath og putter hele sitt skap nedi. Men jeg aner ikke hva han har oppi der.. Vi er mennesker nå. Jeg legger sekken oppi med pilene og buen. Vi drar til stallen, med pegasuser, enhjørninger ig vanlige hester. Men det er også en uvanlig hest, som ingen kan ri. Det må være den rette personen for denne hesten er både en pegasus of en enhjørning. Han har både horn og vinger og kan gjøre seg helt vanlig og!

Farath synes ikke jeg burde gå bort til han, men det er noe med ham. Når vi har øyenkontakt får vi begge et glimt. Et tegn på at vi hører sammen.

Men vi er nødt til å ta de vanlige hestene på veien bort til neste stall, siden vi skal igjennom byen med vanlige folk. Jeg setter meg på hesten min. Jeg ser at Farath kommer tidene mot meg.

"Dette kommer til å bli kampen om jorden. Jeg skriver alt som skjer og lager en bok av det!" Sier Farath. Jeg begynner å le.

"Du har så god fantasi! Sier jeg. Vi er på vei ut av en annen grotte, siden hestene ikke kan fly opp til den vanlige veien.