Ulveoppdraget // Spiontider 1

Zusa

Zusa POV.

Jeg er klar til kampen om jorda, men det føles ikke helt riktig.. det er som om jeg blir tiltrukket til noe..

"Rasa, jeg går meg en tur, jeg." Sier jeg til Rasa, vokteren min.

"Skal jeg bli med deg?" Spør hun.

"Nei nei, jeg klarer meg." Sier jeg og går. Jeg går mot den lyse siden. Jeg vet det ikke er lurt, men jeg har en følelse over at det er den rette veien å gå. Jeg begynner å løpe. Jeg tar en salto og lander på menneskebeina mine. Jeg går bortover med buen i høyre hånd, og pilene på ryggen. Det er mørkt over alt. Akkurat som jeg liker det. Men det føles ikke rett å utrydde den andre siden..

Jeg vet ikke, men det er noen som jeg ikke kan ta livet av. Den andre jenta som har krefter kanskje? Jeg er den eneste på den mørke side som Jan fly. Jeg kan også forvandle meg til delfin. Mer vet jeg ikke.

Jeg merker at jeg har gått i flere timer, for jeg ser lys. Den lyse side. Noe tvinger meg til å fortsette mot den lyse side, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

Orakel POV.

Vi kan se den mørke side. Vi blir nødt til å sette hestene fra oss her.

"Jeg vet ikke ned deg, men jeg har en følelse av at noe er i nærheten. Og det er noen Wizarden snakket om." Sier jeg og lytter. Begge to er stille, vi hører noen tråkke på en kvist. Vi rygger sakte.

"Hvem der?" Sier en jentestemme. Stemmen er rolig, men også litt redd.

"Farath." Sier han.

"Orakel." Sier jeg litt nervøs.

"Orakel..? Det.. det er så lenge siden..." en jente kommer frem fra den mørke side.

"Zusa?" Sier Farath. Jeg skjønner ingenting men går likevel bort til den mørk kledde jenta. Vi tar hverandre i hendene. Det et noe som skjer. Noe magisk. Vi blir begge forvandlet til de ulvene vi er. Jeg, en lys of Zusa en mørk. Vi knytter bånd. Vi er begge fra en annen side, men likevel så like.

"Søster." Sier vi i kor.

"Jeg har savnet deg, Orakel!" Sier Zusa og vi klemmer lenge.

"Hege husker alt nå. Jeg husker at jeg fikk en stein i hodet også. Og fikk hjernerystelse." Sier jeg.

"Mamma måtte sende oss begge vekk.. og vi ble begge tatt til forskjellige sider. Jeg er en god person, ikke en ond.." Sier Zusa.

"Bli med oss." Sier jeg. Zusa nikker og vi klemmer en gang til. Men så skjer det. Vi hører uling.

"Nå hadde vi trengt de pegasusene, de er raskere." Sier Farath.

"La oss skape Sartaa og Trhone til å bli noen, søster." Sier jeg.

"Det vil ikke vare for evig, men det vil gå." Sier Zusa.

Vi tar hverandres hender og lukker øynene.

"Utranora sarami. La disse hester forbli. Pegasuser trenger vi nå, og det vi skal få." Sier vi i kor. Vi åpner øynene og ser dem som pegasuser.

Farath hopper på Trhone. Jeg hopper på Sartaa og hjelper Zusa opp bak ryggen min. Jeg holder fast i manen og zusa holder fast i meg. Hestene trekker ut vingene og vi flyr opp i himmelen.

Se begynner å fly fortere og fortere. Jeg slipper taket i manen og løfter armene opp til skyene, jeg ser Zusa gjøre det også. Fugler og ørner, ugler og mange andre fuglearter kommer til oss.

"Vi skal beskytte dere." Sier den samme fuglen som sa jeg hadde dyremagien.

"Tusen takk." Sier jeg og Zusa. Dyrene flyr bak mot den mørke side, og holder dem vekke. De vet vi er sterkere nå. De vil aldri vinne.

Pegasusene flyr ned mot stallen. Vi er hjemme. Jeg hopper av Sartaa. Vi setter hestene i stallen og blir til ulver. Vi flyr opp til slottet hvor mamma er.

"Mamma. Jeg har funnet Zusa. Vi fant hverandre og knyttet bånd." Sier jeg. Larah reiser seg og går mot meg.

"Hun var på den mørke side, men er en god person." Sier jeg og Zusa kommer frem.

"Zusa! Vennen min, som jeg har savnet deg! Jeg trodde jeg aldri kom til å få deg tilbake." Sier Larah. Farath kommer frem.

"Så det var dette Wizarden mente." Sier han.

"Jeg tror nok det." Sier jeg. Vi klemmer hverandre på ulvemåten en lang stund.