the Magic White Wolf

Byen

Etter at vi kom ut takket Lilja meg og gikk. Jeg hadde fått vite hva de seks guttene het.

Herkules: 15 år og eldst. Veldig sterk og derfor kalt opp etter Herkules. Mørkt blondt hår og grønne øyne. Faren er i rådet. Moren døde når han var 8 år.

Roran: 15 år. Mørkt blondt hår og grå øyne. Moren er i rådet og faren er lærer her.

Cristian: 14 skal bli 15 dette året. Far i rådet og moren døde da han var tre år. Nesten svart hår og brune øyne.

Charles: 14 år. Brunt hår og brune øyne. Faren er Tobias (Dust). Er sur hele tiden virker det som. Ligner veldig på faren. Moren er våpenforhandler.

Edvin: 13 år. Lyseblondt krøllete hår og blå øyne. Et skøyeraktid smil hele tiden. Faren er i rådet. Moren døde når han var to.

Tim: 13 år. Han er veldig stille. Faren er i rådet, moren døde når hen var et. Mørkt hår og grønne øyne.

Jeg fikk vite at Tim, Edvin og Christian var brødre. Vi bare stod der og snakket en stund om alt og ingenting til alle gutta ble kalt inn til rådet igjen. Så da stod jeg der da. Uten å vite hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle gå. Jeg begynte å gå mot der jeg trodde "rommet" mitt var. Jeg gikk og gikk til jeg kom fram. Jeg gikk inn og det sto akkurat sånn jeg hadde forlatt det. Jeg satt meg i senga og tenkte litt.
Hva gjør mamma og pappa nå? Leter de etter meg? Hvis de gjør det, gidder Maya Eline å være med? Ikke akkurat de beste tanker. Jeg så meg rundt i rommet og tenkte at jeg fikk se hva som var i skuffer og skap. I skapet lå det en genser og en T-skjorte i tillegg til en joggebukse og en stoffbukse. I komoden var det en bok som handlet om drager og et blad som handlet om Tom og Jerry. Så var det ikke mer. Jeg begynte å lese bladet.

Etter en halvtime var jeg ferdig med bladet og jeg tenkte jeg skulle gå ut. Da jeg åpnet døra braste jeg inn i noen og falt. Personen jeg hadde kræsjet i falt også.
"Jeg beklager, jeg visste ikke at du kom. Eller, jeg visste ikke at du var der..." Stammet jeg.
"Det går bra, men egentlig er det jeg som skal beklage. Det var jeg som skulle gå inn." Den stemmen kjente jeg igjen. Herkules!
"Det var kanskje ikke logisk." Sa han mens vi reiste oss opp.
"Nei, kanskje ikke." Sa jeg mens jeg lo litt. Vi bare så på hverandre og det var en pinlig stillhet.
"Såååååå, hva gjør du egentlig her?" Spurte jeg, men angret med en gang.
"Eh... Jeg... Jeg bare...." Det kom ikke mer og han rødmet. Så søtt. Vent, hva?
"Du bare hva?" Jeg bare møtte spørre, følte meg egentlig litt dum nå.
"Jeg bare lurte på om du ville være med å spise lunsj!" Sa han veldig fort. Ok. Jeg hadde ikke noe annet å gjøre, så hvorfor ikke?
"Greit, det hadde vært hyggelig." Svarte jeg smilende. Vi gikk mot der jeg trodde kafé var, eller i hvertfall der vi skulle spise, men der tok jeg feil. Vi gikk mot utgangen! Da vi kom ut så jeg hvor stort dette stedet var. Det var i en skog. Men det det var en by i skogen. Noe av den var under bakken, som der vi var, og noe av den var over bakken og resten var i trærne. Ja, i trærne. Jeg var overveldet. Dette var fantastisk, og selv om vi lå i utkanten av byen og jeg derfor kunne se skogen når jeg så ut av mitt vindu, var dette fantastisk.
"Hvor stor er denne skogen..?" Hvisket jeg og Herkules lo litt.
"Aner ikke, men den er i hvertfall noen mil lang. Og det her er sånn ca midt i skogen da." Svarte han. Plutselig kom jeg på noe.
"Mamma og pappa!" Utbrøt jeg og de folka som var her så rart på meg.
"Hva er det med dem?" Spurte han forsiktig.
"De aner ingenting! De vet ikke hvor jeg er eller om jeg har det bra, som jeg faktisk har! Og hva om de har ringt til politiet! Hva om de kanskje har sendt ut en letepatrulige!? Åååååååå, dette er ikke bra, jeg må tilbake!" Jeg hadde tilslutt begynt å rope og de få som turte så bekymret på meg.
"Du, ta det rolig. Vi kan dra etter å ha spist, ok?" Spurte han rolig.
"Ok" Var alt jeg svarte. Så vi gikk mot en kafé og satte oss. Jeg var litt forundret av at det var sånne steinfirkanter i bakken og ikke gress. Jeg hadde nevnt det for Herkules og da svarte han at det var for at da kunne folk her bruke sykkel og motorsykkler og sånn her og at lenger inn i byen så var det asfalt. Men ikke for biler.

Etter at vi hadde spist opp maten og betalt, så gikk vi mot et hus som hadde en garasje. Herkules låste opp garasjen og hentet motorsykkelen sin og så dro vi av gårde.