Emma gnei seg i øynene. Hun hadde visst sovnet i senga. Hun så på nattbordet sitt. Klokka var bare kvart over åtte. Hun kjente at magen begynte å rumle. hun låste opp døra og gikk ned trappene å videre inn til kjøkenet. Hun åpnet kjøleskapet og så seg rundt.
Hmm, hva skal jeg spise nå da, tenkte Emma inni seg.
kanskje rester av grønnsaksuppen eller spinaten. Nei, jeg tror jeg tar grønnsaksuppen, tenkte Emma.
Hun satt en skål på bordet og tok fram en skje. Hun begynte å spise av den fra skålen. Av en eller annen grunn smakte det veldig godt å spise kald suppe. Det gjorde smaken enda bedre.
- Hei, vennen, har du fått gjort masse lekser eller, sa pappa.
han hadde kommet inn i rommet uten at hun hørte noe.
- Ja, men jeg må snart fortsette vet du, sa Emma og fortsatte å spise suppen.
- Du jeg og mamma har diskutert det med sommerskole, og vi tenkte at det kanskje ikke var så dumt allikevel.
Hvordan visste de om sommerskolen, jeg trodde jeg hadde kastet brevet, eller hadde jeg bare drømt at jeg gjorde det?
Hun prøvde å unngå blikket til faren, men det var veldig vanskelig. Faren kom nærmere og nærmere for å prøve å få kontakt med Emma, men hun ville ikke reagere.
- Du vennen, er det noe du holder skjult for meg?
-Um, nei, hvorfor skulle jeg holde noe hemmelig for deg og mamma, sa Emma mens hun ryddet bort skålen og skjeen.
- Nei,kanskje fordi du ikke ville på den sommerskolen, men flaks at læreren din sendte oss en melding om at du hadde med et viktig informasjons brev, sa Pappa og holdt armene i kryss.
- Hvor har du lagt den Emma, sa han med en streng stemme.
Hva skulle hun liksom gjøre nå? Burde hun lyve å si at naboen sin hund tok den eller at hun mistet den på veien? Kanskje han vill tro henne hvis hun sa at hun snublet i en vanndam og fikk brevet i vannet så det ble uleselig. Derfor gikk hun og kastet brevet! Ja!
- Um, jeg kastet brevet i søppelen, sa Emma.
- Hvorfor gjorde du det da , kjære Emma, sa Pappa.
- Men jeg kastet den, frodi jeg ramlet i en pytt og fikk brevet fult av vann slik at skriften inni ikke kunne leses. Så jeg kastet den.
Emma krysset fingrene for at han skulle gå fem på.
- Javel, da sender jeg Greta en melding om å skrive direkte til meg og mamma det som sto på brevet, sa pappa og gikk ut av rommet.
- phu, tenkte Emma etter at faren hadde gått ut.
- Jeg burde gå opp å gjøre lekser. Imorgen skal vi uansett ha en Samfunnsfag prøve i geografi, og jeg har ikke lest noen ting.
Emma løp opp trappa med bøkene og begynte å lese.
YOU ARE READING
De fire element barna 1/6
Fantasy" Emma," roper en stemme bak meg. Jeg skjønner med en gang hvem det er. " Du kan ikke hypnotisere meg" roper jeg tilbake til han. " Vel, la oss prøve," sa han skremmende. Jeg kjente hodet bli ør og at jeg ble dratt inn i denne nye verdene, en verden...
