De fire element barna 1/6

Hypnotisert

Emma blunket med øynene. Hun hadde vondt i hodet og hun blødde nese blod fra nesa. 

- Ahh, hva skjedde, sa Emma og ga fra seg et litte stønn.

-  Mopi, sa noe i rommet.

Emma snudde seg raskt og så bak seg. Det var ingen der, men hørte hun ikke en lyd? Hun kunne ikke ha innbilt seg det der. Hun så seg til høyre og venstre, men hodet gjorde så vondt at hun ga opp håpet om å finne den tingen eller personen som hadde laget lyden.

Hun lå på bakken en liten stund før hun tok seg til kreftene og reiste seg opp. Hun gikk inn på kjøkkenet og hentet et glass vann fra kranen. 

Hun hentet en is-pose fra fryseren og la den forsiktig på hodet. Hun gikk opp trappa og inn på rommet hennes. Alt hun ville nå var bare å sove. Heldigvis for henne var det jo Lørdag? Eller var det Søndag? ja, det var i så fall en fridag og det var det som betydde noe. Hun la seg i sengen sin og tok dyna sakte over. Hun kjente varmen spre seg rundt i kroppen. Hun likte den følelsen av å være kald til å bli varm og med en gang varmen var spredt rundt inni henne sovnet hun.

Hun visste ikke hvor lenge hun hadde sovnet, men lenge var det, for fra å være på ettermiddagen til å være midt på natten. 

- Har jeg virkelig sovet så lenge, sa Emma mens hun så på klokka.

Hun gne seg trøtt i øynene og gikk sakte ned trappa. Hun subbet beina nedover trappen mens hun holdt et varmt teppe rundt seg. Hun var kjempe trøtt og sliten. Selv om hun hadde sovet så lenge.

Hun gikk inn  i stua og hentet telefonen sin som lå på bordet foran henne. På sofaen lå det ingen. Så broren har nok sikkert våknet og gått å lagt seg i hans egen seng. Hun skrudde på telefonen. Klokka var 02:04 på natten, og det var Mandag 15. April. 

- April, hvisket Emma mens hun så med store øyne på telefonene hennes.

- Men det var jo Mars i går jo, har jeg sovet så lenge, sa Emma og kunne ikke tro sine egne øyne.

Foran på telefonene hennes sto det April. Kunne det være sant eller drømte hun kanskje. Kanskje hadde hun lest feil forrige gang, men hun var helt sikker. De skulle jo ha 7. Klasse avslutningen den 18. Mars og hun husket godt at før hun tok helg fra skolen så sa Venninnen hennes Anna. 

: Ses på Mandag, Emma:

Det kunne ikke være sant! Nei, hun trengte et glass vann for å få bort tankene. Kanskje dette bare var et mareritt.

Hun subbet bortover mot kjøkkenet og tok fram et glass fra hyllene å fylte det med vann fra springen.

 -Mars, Mars, Mars, ikke April, men Mars, Mars, Mars, sa Emma hele tiden til seg selv.

Hun fikk det ikke ut av hodet. Det surret rundt henne, som to irriterende fluer. Emma tok opp glasset og skulle akkurat til å drikke av glasset da hånden hennes rykket til. Hun hev fra seg vannglasset og så fortvilet på armen.

- H.. hva.. skjer med m.. meg, sa Emma og stirret på armen hennes som gjorde alt annet enn det hun ville.

Armen gikk både til høyre og venstre uten at hun klarte å styre den selv. Hun prøvde å holde rundt den, men det gikk ikke. Hun så fortvilet rundt seg. Hva skulle hun gjøre nå? 

Hun hørte en lyd fra stua.

- Erik, er det deg, sa Emma og prøvde å se om hun kunne se ham i døråpningen, men hun så ingen.

Hun prøvde å gjemme armen bak ryggen. Hvis det var Erik så kunne hun ikke vise ham den hånden. Han ville ha friket helt ut.

- Erik, hallo, er det deg spurte hun igjen.