- Emma du må våkne, sa moren til Emma.
- grynt..,sa Emma.
Hun tok hånden på vekkeklokka og så på klokka. Den var jo åtte! Skolen startet jo halv ni! Emma løp ned trappene og helte i seg frokosten. Hun løp opp igjen og tok på seg en college jakke, grå bukse og noen hvite sko. Hun kjappet seg videre inn på badet, hvor hun pusset tennene, gredde håret og gjorde det hun måtte. Hun tok matpakken som lå på kjøkken benken og løp av sted.
- Hvorfor måtte jeg forsove meg idag, tenkte Emma.
- Idag som vi har Einar her, tenkte Emma mens hun løp nedover gata.
Einar var den aller strengeste læreren på hele skolen. Alle som hadde en prøve oss han fikk en 3. Var du heldig fikk du en 4-, men favoritt elevene hans får jo 5+. Uansett, han vil sikkert gi meg en anmerkning eller hva om han utviser meg?
Emma løp videre innover i skogen og så fort hun kunne forbi skogen. I skogen luktete veldig godt på morgenen, men det kunne hun ikke nyte nå.
Emma løp å løp til hun måtte ta 30 sec pause. Hun holdt armene på knærne, mens hun prøvde å minske pulsen. Da hun skulle til å gjøre seg klar til å løpe videre. Fikk hun øye på noe på et tre. Det var et brev.
Emma så seg rundt, for å se om noen var der, men nei, hun var helt alene. Hun gikk bort til treet og tok lappen av greinen.
- Til Emma, fra Alex, sa Emma.
hadde Alex skrevet et brev, men hvordan visste han at Emma akkurat kunne finne det og ingen andre. Tenk om en helt fremmed hadde funnet lappen og..
- Nei Emma, du må kjappe deg til skolen, sa Emma.
Hun la brevet i sekken og så på klokka. Den var nå tre på halv ni.
- Tre minutter, sa Emma.
- Dette kan jeg klare, sa Emma og løp videre langs stien.
Hun løp til hun fikk hold, til hun fikk blodsmak i munnen og vips så var hun ved skolegården. Hun hadde ingen tid å miste. Det hadde alt ringt inn. hun løp inn i skolegården og opp i klasserommet. Hun tok kjapt av seg jakken og skoene å satt seg på plassen.
- Der hadde jeg flaks, sa Emma.
For i samme øyeblikk åpnet døren seg og lærer Einar kom inn. Han starten timen med å si god morgen. Deretter begynte han med KRLE timen.
Emma klarte ikke å følge med, hun tenkte for mye på brevet. Når det skulle bli friminutt. Skulle hun gå på toalettet å lese det.
Hun pustet tungt også opp på tavla igjen, og der gikk tiden ut til friminuttet.
Emma var den som løp først ut av klasserommet og rett inn på toalettet med sekken. Hun strøk over brevet og åpnet det forsiktig.
Brevet var mykt som mose og luktet som blomster. Akkurat som Alex luktet. Hun begynte å tenke på Alex. han som var så pen og snill.
- Nei, du må konse, sa Emma til seg selv.
Hun åpnet opp brevet og begynte sakte, men sikkert å lese brevet.
Hun kjente et rykk i armen og falt ned på bakken foran toalettet.
Hun leste den første biten av brevet en gang til. Det kan ikke ha vært sant. Det kan det bare ikke!
- NEi, sa Emma.
For det første hun leste var det største mareritte hun noen gang kunne ha forestilt seg..
YOU ARE READING
De fire element barna 1/6
Fantasy" Emma," roper en stemme bak meg. Jeg skjønner med en gang hvem det er. " Du kan ikke hypnotisere meg" roper jeg tilbake til han. " Vel, la oss prøve," sa han skremmende. Jeg kjente hodet bli ør og at jeg ble dratt inn i denne nye verdene, en verden...
