Alt rundt Emma var mørkt. Hun så så vidt hvor hun gikk hen. Hun fulgte bare etter Alex og stolte på at han visste veien. De løp langt. Veldig langt og etter en lang stund, hadde de kommet til et åpent rom. Rommet var rundt og hadde en liten bekk i midten. Det var grønt og vakkert gress over hele området der og det var krystaller i mange forskjellige farger. I taket var det grønne, tynne og lange planter som hang ned som krøller. Det var også småe ildfluer som lyste opp plassen sammen med krystallene. En så vakker plass hadde hun aldri sett.
- Kom å sett deg her, sa gutten.
Emma gikk bort til han og satt seg ved siden av ham. Hun kjente at hun ble litt rød i ansiktet.
- Hvorfor er du rød i ansiktet, spurte gutten.
- Jeg har jo tatt bort trolldommen nå, sa han og så forundret på Emma.
- Ehm.. Det er fordi det er så varmt her, sa Emma og prøvde å unngå øye kontakt med han.
- Ja, denne temperaturen er ment for huldren, ikke mennesker, sa gutten mens han så på Emma.
- Det er en veldig fin plass her, sa Emma mens hun så ned i bakken.
Emma klarte ikke å få ut det med at han hadde tatt bort trolldommen. Hun visste at innerst inni så følte hun noe for han. Han var jo så snill og grei, men nei. Han må ha løyet. Det finnes ikke noe annet svar enn det.
- Er alt bra med deg, sa han.
- E..hm. Jada, sa hun og fikk øyekontakt med han.
Begge to vek unna og så ned i bakken. Det ble vel rundt 30min uten at noen sa noe. Til han sa:
- Du lurer vel på hvorfor jeg tok deg med hit eller, sa han.
- Ja.. Jo, det gjør jeg, sa Emma og så spørrende på han.
Hun hadde ikke tenkt på at han hadde kidnappet henne og tatt henne med seg under bakken.
- Det er vanskelig å forklare og jeg tror ikke du kommer til å tro på meg, men som du ser, er jeg en hulder. Jeg har bodd her i denne skogen i ca 1432 år nå.
- ja, ok, men hva har dette med meg å gjøre, sa Emma å følte at hun ble utålmodig.
- For noen dager siden fortalte skogen meg at den hadde funnet den utvalgte, sa gutten og så på Emma.
- Utvalgte, sa Emma spørrende.
- Den utvalgte, som skal sloss mot den onde ånden og befri oss alle fantasivesener.
- Finnes det flere av dere, sa Emma.
- Ja, det finnes vampyrer, nøkker, troll, nisser, levende trær, fauner, enhjørninger, Zombier, alver, skogskjemper... oh huldre så klart!
- Men hvorfor kan jeg se dere først nå eller jeg har jo aldri sett noen av dere før, sa Emma forskrekket.
- Det er fordi du er en av de utvalgte, du har magiske krefter du ikke vet om. Du er en av de som skal redde oss alle.
- Nei, du må ha tatt feil person. Jeg kan umulig redde noen, sa Emma.
- Husker du den dagen i skogen, den sirkelen som gikk rundt deg, sa gutten og så Emma rett inn i øynene.
- Skogen valgte deg. Skogen tar aldri feil, sa han alvorlig.
- Nei, nei og atter nei. dere har feil person og om du unnskylder meg. jeg må dra hjem nå, sa Emma strengt.
- Jeg vet at det er et sjokk for deg. Det kom brått på, men du er den utvalgte. Du kan ikke endre det skjebnen allerede har bestemt.
- Det er best at jeg går, sa Emma og vek unna han.
- Jeg forstår at du er redd, men du er ikke alene.
- NEI, du har feil person. LA Meg være i fred. Jeg drømmer bare og du..du er ikke ekte, sa Emma og snudde seg fra han.
- Som du vil, men du kommer ikke så lett unna skjebnen, sa gutten og viftet med armene.
Emma følte seg svimmel og før hun fikk spurt gutten hva han gjorde. Forsvant hun fra realiteten og kom inn i drømmeland.
Da Emma våknet igjen lå hun i sengen sin. Hun kikket rundt, for å være sikker på at hun var hjemme.
- Hjem kjære hjem, sa Emma.
Men hva mente gutten egentlig med at hun var en av de utvalgte, og hadde hun følelser for gutten uten at trolldom var innblandet? Hun visste i hvert fall at livet hennes aldri ville bli det samme som den en gang var..
YOU ARE READING
De fire element barna 1/6
Fantasy" Emma," roper en stemme bak meg. Jeg skjønner med en gang hvem det er. " Du kan ikke hypnotisere meg" roper jeg tilbake til han. " Vel, la oss prøve," sa han skremmende. Jeg kjente hodet bli ør og at jeg ble dratt inn i denne nye verdene, en verden...
