- Nei, nei, nei, nei, sa Emma flere ganger inni seg.
:/: Kjære Emma
Jeg håper du vil forstå, men om tre dager kommer det en hær av soldater. De vil tvinge deg til å bli med til hulder landsbyen. Trosser du dette brevet eller ordrene når du kommer. Vil din familie og alle de du har kjær elimineres.
Dette gjør vi kun for ditt eget beste. Du har den mektigste magien og vi må forsvare magien som du bærer inni deg. Du er den utvalgte og det kan du ikke endre noe på. Jeg håper at du vil forstå og komme til fornuft.
Hilsen Alex :/:
- Nei, nei, nei, sa Emma og holdt hodet i armene.
brevet kan ikke ha vært fra han. Hun kjente han jo nesten ikke igjen. Fra å være så snill og grei, til å høres ut som et monster. Kanskje trolldommen han tok over henne, gjorde sånn at hun bare så godhet i han.
- Jeg har vel ikke noe valg, tenkte Emma inni seg.
Emma visste at hun måtte bli med dem, men hun kan umulig være den de leter etter. Hun som ikke hadde noen venner på skolen unntatt broren hennes Erik. Hun som alltid gikk alene til og fra skolen. Hun som alltid drømte seg bort i sin egen verden, mens de normale folka fulgte med i timen. Hvorfor måtte dette skje med henne? Hvorfor?
Emma holdt hardt rundt papiret, og krøllet det sammen.
Hun hørte et ring, og friminuttet var over. Hun kastet papir lappen i søppelkassa og gikk inn til neste time.
Da skolen var over gikk hun sakte hjem. Hvorfor i alle dager måtte det være henne? Det kunne ha vært hvem som helst på hele kloden og skogen måtte akkurat velge henne.
Emma likte ikke tanken om det en gang. Det ga henne frysninger langs hele ryggraden.
Hun skulle liksom sloss mot en ond person, som de alltid gjør i eventyr og hun skulle liksom være helten?
Da kom hun på noe. Kanskje hun kunne snakke med Alex og få han til å spørre trærne om å bytte? Altså på lappen mente de at det var nytteløst, men kanskje de skulle gi kreftene til en annen. Hva om jeg bare sto i veien?
Emma tok et par løpe skritt bortover stien og svingte en brå sving rett inn i skogen. Hun bare løp og løp, for hun visste som alltid at hun en eller annen gang ville komme til midten. Det var vel pga de magiske trærne.
Etter å ha løpt en stund begynte Emma å lure på hvor midten ble av. Hun kom liksom aldri til den. Hun hadde løpt lenge. Ja, veldig lenge faktisk, men det var ingen sirkel uten trær å se noen steder. Kanskje hadde hun løpt i feil retning?
Emma kjente nakkehårene reise seg. Hun fikk den ekle følelsen av at noen så på henne.
Hun snudde seg for å sjekke, men ingen sto bak henne. Da hørte hun en hes og raspende lyd.
- Bblii Mmiiiinnn, sa Stemmen.
med et gikk det opp for Emma hvem det var.
- Kom ut Alex, jeg vet at det er deg, sa Emma.
- Aaalllexz, sa stemmen underende.
- Ikke gidd å tull med meg, sa Emma alvorlig.
Hun husket brevet han hadde gitt henne og husket hvor sur hun egentlig var på han, men hun tenkte for mye på det søte smilet hans og den gode lukten. At hun klarte ikke å bli sur på han.
Personen kom sakte fram, men det var jo ikke Alex, men en annen hulder, som var høy og slank. Den hadde bustete hår og en veldig kort bukse.
- Hei, beklager, jeg trodde du var en annen en, sa Emma og snudde seg.
- Menneske barn, sa hulderen og slikket seg rundt munnen.
- Ja, jeg vet at jeg er et menneske, men hvis du unnskylder meg. Jeg leter etter Alex, sa Emma.
- Namm, sa hulderen.
Med et hoppet hulderen på Emma. Den prøvde å rive henne i stykker.
- Au, Slipp meg, sa Emma.
Hun prøvde for harde livet å komme seg løs, men hulderen var alt for sterk. Det var litt rart at hulderen ikke brukte trolldommen for å lokke henne med seg en plass. Han bare angrep liksom.
Emma kjente at noe skarp traff henne i skinnet. Hulderen klorte henne der og prøvde å rive av litt hud, men det mislyktes den med. For akkurat i det den skulle til å slå kom det noen over han og røsket hulderen av Emma.
Personen som kom hev han i en busk og begynte å hvese etter den. Emma reiste seg opp på beina og så forskremt på personen. Personen så en liten stund på busken for å være helt sikker på at han var borte. Da han var helt sikker på det sa han:' Hei, Emma':
- Hei, Alex sa Emma og begynte å rødme.
- Takk for at du hjalp meg, sa Emma og ble enda rødere.
Alex gikk bort til Emma og klemte rundt henne.
- Du må være mere forsiktig, og bruk kreftene dine neste gang, ok, sa Alex og stirret henne i øynene.
- Tror du ikke at jeg ville ha brukt dem, hvis jeg kunne det, sa Emma og himlet med øynene.
- Jeg har ikke peiling på hvordan man bruker de, husker du ikke, jeg er helt nybegynner her, sa Emma og så på Alex.
- Joa, det stemmer nok, sa Alex og klødde seg bak hodet.
Alex pustet tungt ut og så på Emma.
- Fikk du brevet Emma, sa han.
- Umm, ja, jeg fikk brevet, sa Emma.
- Å, sa Alex å kikket på Emma.
Det begynt å boble i Emma. Tror han liksom at hun kan si nei. Når familien hennes står i fare for det. Alle hun elsker å er glad i. Dessuten så var det ikke Emma de var interessert i. De brydde så vidt om henne. Det var kreftene de ville ha. Så lenge kreftene levde i meg så var jeg helt uviktig for dem.
Emma kjente at hun ble varm. Hun knyttet neven stramt sammen og lot alt gå ut.
- Du kan ikke bare sende meg et trussel brev å tro at det er greit, sa Emma Sint.
- De du truer meg med er alt jeg har, og jeg lar ingen skade dem. Hører du det, sa Emma.
- Du er veldig søt når du er sint, sa Alex å så på Emma.
- gjør du narr å meg, sa Emma å så på han.
- Ja, kanskje, sa Alex å kom nærmere Emma.
- jeg forstår at det er vanskelig for deg, og jeg vet heller ikke hvorfor skogen har valgt deg, men..
- Be skogen om å forandre det. La den velge noen andre. Den må ha gitt kreftene til en feil person. jeg er ikke en person som sloss, sa Emma.
- De tingene kan vi kun løse hjemme hos meg, sa Alex og strakte ut hånden til Emma.
- Mener du at vi skal hjem til deg, i hulderlandsbyen, sa Emma.
- ja, sa Alex å smilte mot henne.
- Men hva om noen prøver å spise meg, sa Emma og kjente at hun ble redd.
- ta det med ro, han var en av de utviste fra landsbyen. Ingen kommer til å skade deg, sa Alex.
- Ikke når du er sammen med meg, sa han og smilte.
Emma nølte litt, men tok tak i hånden hans til slutt. Hun kjente at varmen fra han gikk i henne, akkurat som den gjorde første gang de møttes.
Sammen gikk de til hulder-landsbyen, men det de ikke vet er at den andre hulderen sto hele tiden å lyttet etter dem, og nå var han på vei til hans mester. Nemlig ondskapens- konge, som de kaller ham der..
YOU ARE READING
De fire element barna 1/6
Fantasy" Emma," roper en stemme bak meg. Jeg skjønner med en gang hvem det er. " Du kan ikke hypnotisere meg" roper jeg tilbake til han. " Vel, la oss prøve," sa han skremmende. Jeg kjente hodet bli ør og at jeg ble dratt inn i denne nye verdene, en verden...
