Emma i sto et rom. Rommet var fult av flammer, men resten rundt var bare mørkt. Flammene ble større når hun ble redd og mindre når hun ble roligere.
- Hvor er jeg hen, sa Emma.
En stemme skar gjennom luften.
- Eeemmmaa, sa stemmen.
- Eeemmmaa, sa den igjen.
- Hvem er du. sa Emma forvirrende.
- Våkne nå, fort, sa Stemmen!
- Vent hva, sa Emma.
Alt i rommet sluknet. Flammene ble borte å det ble mørkt.
Emma kjente bakken undere henne bli borte. Sakte med sikkert. En del etter den andre falt av.
Til slutt sto hun i et lite hjørne og kom seg ingen vei.
- Hva vil du, ropte Emma.
- Eeeemmma, sa stemmen.
- NEI, skrek Emma ut.
Den lille biten so hun sto på. Ble borte. Akkurat som de andre bitene. Hun kjente et sus i magen. Hun falt og falt helt til det ble et dunk.
Emma åpnet opp øynene. Hun lå på gulvet.
-Det var bare et dumt lite mareritt, sa Emma.
Hun la teppet på senga igjen og gikk ut til kjøkkenet. Der sto Alex og lagde frokost.
- Jeg ser at du er ferdig med marerittet, sa han.
- Hvordan visste du det, og hvorfor vekket du meg ikke, sa Emma skeptisk.
- Fordi du har drevet å sparket i veggen og betyr ulykke å vekke noen som har et mareritt. Noen sier at de har mareritt blir besøkt av den magiske stemmen. De plukker ut sine mestere og veileder dem videre i livet. De kan forutse vært eneste trinn til en fiende. De som får en sånn stemme blir utrolig mektig, sa han .
- Har du hatt et mareritt, spurte hun.
- Nei det har jeg ikke, sa han.
- Ånei, er klokka så mye alt, sa han med en bekymrende stemme.
Han hentet en veske av blader og puttet noe inni vesken.
- Vi må skynde oss ut. Ta på deg inne jakken. Jeg lagde den selv igår, sa han og smilte.
- Takk, men hvor skal vi,sa Emma.
- Vi skal til hulder kongen, sa han.
- Hvorfor, spurte Emma.
- Han skal fortelle deg noe om kreftene dine og han vil bli din mester fra nå av, sa han.
- Ja, hva venter vi på, sa hun.
Emma tok på seg jakken. Den var myk og varm. Hun bandt en lang plante rundt henne. Sånn at den ikke skulle fall av. Hun kjappet seg med å få på skoen.
- Klar, spurte han.
- Klar, svate Emma.
De gikk sakte ut døra. Da Emma hadde gått ut låste han døra igjen med en hemmelig skrift.
- Hva slags skrift er det der, spurte hun.
Hun hadde sett skriften mange ganger, men visste ikke helt hva de betydde.
- Det er hulder språket, vi bruker det som oftes når vi skal låse ting, sa han.
De gikk videre langs gaten og nedover en smal sti. De hadde ikke gått langt til han sa at de var fremme.
YOU ARE READING
De fire element barna 1/6
Fantasy" Emma," roper en stemme bak meg. Jeg skjønner med en gang hvem det er. " Du kan ikke hypnotisere meg" roper jeg tilbake til han. " Vel, la oss prøve," sa han skremmende. Jeg kjente hodet bli ør og at jeg ble dratt inn i denne nye verdene, en verden...
