Sykehuset

1K 31 2
                                    

Tusen takk for at dere voter og kommenterer!

Justin*

Jeg løp ut i bilen med Vanessa i armene. Tenk at hun ikke husket meg. Vi er bestevenner! Det er bare det at vi mistet kontakten da jeg ble kjent. Jeg hadde vært forelsket i henne hele tide helt til nå. Da jeg var sammen med Selena var jeg også forelsket i henne og jeg har aldri klart å gi henne opp. Jeg vet dette virker dumt, men jeg har tenkt å si at hun er kjæresten min. Hun har jo mistet hukommelsen, hva kan skade? Jeg vet jeg er kjent og har god sjans på hun, men tenk om hun ikke liker meg? Hun husker meg ikke. Jeg kjente øynene mine fylte seg med tårer. Alt er min feil. Først at vi ikke holdt kontakten og så at hun har fått hull i hodet og fått hukommelsestap. Vi var fremme og jeg ringte vakten min. Han kom etter ti minutter. Jeg hjalp Vanessa ut av bilen. Hun holdt armen sin over skuldera mi for å holde balansen. Vi gikk rolig inn på sykehuset og jeg dro hetta ordentlig rundt hodet sånn at ingen skulle se hvem jeg var. Jeg gikk bort til skranken. "Hei ja det er Justin Bieber, men henne er skadet" sa jeg. "Okey jeg skal finne en lege som kan finne et rom følg meg" sa hun og begynte å gå nedover gangen til vi møtte på en lege. "Hei vi trenger et rom til henne" sa hun til legen. "Ok følg meg" sa han og ledet oss inn på et rom. Han hjalp Vanessa opp i senga og bad meg snakke med henne for å holde henne våken. Hun betyr virkelig mye for meg. Jeg snakket til Vanessa i fem minutter før legene kom. Hun betyr virkelig mye for meg. Jeg satt inne på rommet mens legene var der. Ingen sa noe om hvordan det gikk. Jeg satt bare og så på vanessa i en timer. Hun er virkelig nydelig. Aldri sluttet å elske henne. Det brune lange håret. Det søte fjeset. Hele henne. "Vi har nyheter" sa en av legene og dro meg ut av tankene. "Det er bra" sa jeg lavt. "Det er en bra og en dårlig"sa legen. "Skal du ha den bra eller den dårlige først?"la legen til. "Den bra først"svarte jeg. "Hun kan dra hjem i dag"sa legen. "Og den dårlige?"spurte jeg. "Hun har hukommelsestap og det kan ta sin tid å få hukommelsen tilbake"sa legen lavt. Vanessa kom gående mot meg. "Hvem er du for henne egentlig?"spurte legen. "Hun er kjæresten min" sa jeg og dro på smilebåndet. "Så kjendisen har fått kjæreste uten at noen vet det?"sa han og lo litt. Han snudde seg rundt og gikk ut av rommet. "Skal vi gå?"spurte jeg Vanessa. Hun bare nikket på hodet og begynte å gå. Vi gikk ut av rommet og nedover gangen til vi fant døra ut. Vi gikk nedover den slitte asfalten mot bilen. Jeg åpnet opp døra for Vanessa og hun satte seg inn. Jeg gikk over på andre siden og satte meg inn og så kjørte. Det var ikke så langt hjem, maks ti minutter. Jeg kjørte inn porten hjemme og parkerte bilen. Åpnet opp døren og gikk ut. Jeg gikk over på hennes side og åpnet døra. Hun gikk ut og vi gikk mot huset. "Kan jeg få telefonen din sånn at jeg kan ringe foreldrene dine å si at du er her?"spurte jeg. "Ja"sa hun og tok opp telefonen fra lomma og rakte den til meg. Vi gikk inn i huset og inn i stua. "Sitt her så skal jeg bare gå å ta en telefon"sa jeg og pekte på sofaen. Hun nikket på hodet og satte seg ned. Jeg gikk inn på kjøkkenet og tastet nummeret og la den inntil øret. "Hei jenta mi hvor er du? Du kan ikke bare stikke av sånn, jeg ble så redd"sa den redde stemmen til moren til Vanessa. "Ehh hei det er Justin! Stakk hun av?"spurte jeg. "Ehh hun ville ikke flytte så hun gikk ut av bilen. Hvorfor har du telefonen hennes?"spurte henne. "Å jeg gikk på henne på et hotel og så fikk hun hukommelsestap så nå er hun her"sa jeg rolig. "Går det bra med henne? Husker hun ingenting?"spurte hun. "Jaja, nei hun husker ikke meg og ikke hvem hun selv er og slik, men jeg tror hun blir her en stund! Jeg har jo ikke sett henne på lenge"sa jeg. "Å herregud"sa hun forskrekket. "Det går bra med henne"sa jeg fort. "Huh det er bra"sa hun. Jeg sa hade og la på. Jeg gikk inn i stua da Vanessa reiste seg og begynte å gå mot meg. "Jeg må bare gjøre dette" sa hun.

Vanessa*

Jeg hadde tenkt på dette en stund og jeg hadde bestemt meg. Må jo vite hvordan der er hvis han er kjæresten min. "Jeg må bare gjøre dette" sa jeg lavt. Jeg lente meg mot han....

Nytt liv, Nye muligheterWhere stories live. Discover now