Nytt liv, Nye muligheter

Død?

Jeg hadde egentlig nesten skrivd ferdig denne delen, men pcen klikka så den ble sletta... Men her er i hvertfall en ny del!

Justin*

Var det sant? Var hun død? "Hun har sluttet å puste, men vi prøver å få liv i henne igjen" sa damelegen. Kommer hun til å overleve? "Jeg må dessverre be deg om å gå ut av rommet, du kan ikke være her" sa den samme legen før hun snudde seg tilbake til det hun holdt på med. Jeg gikk ut i gangen og satte meg ned. Gangen var veldig varm, eller så bare føltes den varm fordi jeg var så redd for Vanessa. Jeg satt og ventet i en time før damelegen jeg hadde pretet meds tidligere kom ut. Fjeset hennes var trist og tårene rant nedover. "Jeg er lei for det, vi gjorde alt vi kunne" sa hun i mellom hulkene. Jeg reiste meg opp og gikk kjapt inn på rommet til Vanessa. Tårene rant som fosser ut av øynene mine mens jeg gikk mot den livløse kroppen hennes. Hendene hennes var kalde når jeg tok rundt dem. Tenk at hun var død. Hun var min bedre halvdel. Hun eide halve hjertet mitt. Hun var mitt alt. "Jeg er så lei meg for alt galt jeg har gjort mot deg og håper at du en gang kommer til å tilgi meg. Jeg kommer til å savne deg så mye og du kommer alltid til å være i mitt hjerte" sa jeg mens de begynte å trille henne ut av rommet. Tårene trillet enda mer enn før nå. Hun var borte fra livet mitt. Den store kjærligheten min var borte for resten av livet. Tenk at hun var død.

Vanessa*

All smerten var ute av kroppen. Jeg hadde dødd. Jeg så på den livløse kroppen min som ble trillet ut av rommet. Justin stod å gråt der sengen hadde stått. Jeg gikk bort til han og strøk han en gang over kinnet. Han reagerte med å ta hånden opp til kinnet der jeg hadde strøket han. "Justin jeg tilgir deg for alt du har gjort, dette er ikke din feil. Jeg kommer til å vente på deg og du vet ikke hvor mye jeg kommer til å savne deg" sa jeg selv om jeg viste at han ikke kunne høre hva jeg sa. Jeg snudde meg og så inn i det sterke lyset. Veien til den andre siden. Det var nesten som en stor sol som bare var ment for meg. Jeg så fler fra familien min stå å vente på meg. Jeg begynte å gå helt til jeg hadde gått inn i det. Der føltes alt perfekt. Alt bortsett fra hjertet mitt. Det manglet Justin. Han var min bedre halvdel. 

Justin*

Jeg hadde følt at hun hadde tatt på meg, hun hadde strøket meg over skinnet. Kanskje jeg burde følge etter henne nå? Sånn at hun slipper å vente fler år på at jeg skal komme. Jeg kommer ikke til å klare meg fler år uten henne, jeg hadde uansett dødd av kjærlighetssorg. Føttene mine sprang alt de kunne ut til bilen min. Jeg Kjørte det forteste jeg kunne på motorveien. Bilen sklei ut i veikanten og en trestamme skjærte seg på langs gjennom bilen. Det gjorde sykt vondt i starten før jeg mistet alle følelsene mine og jeg gikk ut av kroppen min. Jeg så en siste gang på den døde kroppen min før jeg snudde meg mot det store lyset. Vanessa stod der og ventet på meg. Føttene mine løp det raskeste dem klarte til jeg var hos henne. Jeg følte meg lykkelig igjen, sammen med henne. Leppene våres var klistret på hverandres i et intenst kyss. Når vi trakk oss fra hverandre hadde vi en intens øyekontakt. "Vet du hvor mye jeg har savnet deg bare denne lille tiden?" spurte hun. "Nei, men jeg vet at jeg har savnet deg noe fryktelig" sa jeg og presset hun inntil brystkassa mi. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å leveuten henne. Heldigvis var vi sammen nå selv om vi begge var døde. Det var som et nytt liv med nye muligheter.

Da var siste delen ferdig! Håper dere har likt boka! Kommenter hva du synes i kommentarfeltet! Jeg har en ny historie klar og det er en Niall Horan fan-fiction. Den skal hete I'm not alone... Skal på leirskole neste uke så da kan jeg ikke skrive. Så jeg lurte på om jeg skal legge ut første del i helga?