Nytt liv, Nye muligheter

Barnehagen

Takk for at dere voter og kommenterer! Som sagt trenger jeg noen ideer til hva jeg skal skrive! Her er en ny del!

Vanessa*

Jeg satt i senga mi og tenkte. Tenkte på alt og ingenting. Jeg følte jeg begynte å huske noe. Noe fra barndommen. Med meg og en jeg trodde var Justin.

Flashback:

Jeg satt og husket. Det var en fin sommerdag. Solen stod fint oppe på himmelen. Jeg var i barnehagen og ventet på at Justin skulle komme. Jeg så han kom gående mot meg en en olashorts og en rød t-shorte. Håret hang fint nedover hodet hans og han rakte hånda mot meg. Jeg tok tak i hånden hans og gikk ned fra huska. "Hva er det?"spurte jeg med en søt stemme. "Du sa jo at vi skulle leke sisten"sa han søtt og så på meg med de nøttebrune øynene sine. "Ja! Du kan starte å ha den"sa jeg og løp fra han. Han var mye raskere enn meg så han kom nærmere og nærmere. Jeg så at den hvite lissa på den høyre skoen løsnet, men løp videre. Akkurat da Justin skulle ta meg snublet jeg i lissa mi. Jeg falt så lang som jeg var ned på bakken og det ble hull i den nye olabuksa mi. Jeg så ned på kneet mitt og det var et stort skrubbsår der. "Au"stønnet jeg lavt. "Går det bra?"spurte Justin søtt og så på kneet mitt. Jeg ristet på hodet. "Jeg hjelper deg"sa han. Han løftet meg opp og jeg holdt meg over skulderen hans og halter inn.

Flashback over*

Jeg løftet meg opp fra senga. Har det virkelig skjedd? Begynner jeg å få hukommelsen tilbake? Jeg må spørre Justin! Jeg gikk ut av rommet og løp ned trappa og inn i stua der Justin satt. Jeg så fort bort på han. "Har det skjedd noe?"spurte han nervøst og reiste seg opp og gikk bort til meg."ja"sa jeg glad. "Er det bra?"spurte han. Jeg nikket på hodet. "Jeg tror jeg begynner å få hukommelsen tilbake"sa jeg glad og hoppet litt. "Så bra! Hva husker du?"spurte han nysgjerrig. "At du og jeg var i barnehagen og jeg husket. Da kom du bort til meg og spurte om vi skulle leke sisten! Jeg sa je og sa at du skulle ha den først, så løp jeg. Du kom fort etter meg fordi du var rask, og akkurat da du skulle ta meg falt jeg og fikk skrubbsår på kneet og ødela bukse mi. Da løftet du meg opp og hjalp meg inn! Har det virkelig skjedd?"spurte jeg fort og glad. Han løftet opp armen og kødde seg i bakhodet. "Har det skjedd"spurte jeg igjen litt høyere. "Ja"sa han og klistret på seg et falskt smil. "Hvorfor er du ikke glad på mine vegne?"spurte jeg lei meg. "Jeg er glad på dine vegne jeg"sa han og klistret på seg enda et falskt smil. "Ok jeg stoler på deg"sa jeg og snudde på hælene og gikk.

Justin*

"Ok jeg stoler på deg"sa hun og gikk med sure skritt ut. Hva skal jeg gjøre hvis hun får tilbake hukommelsen? Vi er jo ikke sammen. Hva om hun blir sur. Hva om hun ikke vil ha noe med deg å gjøre Justin. Hva om hun begynner å hate meg for alltid? Jeg må virkelig slutte å tenke sånn. Jeg skrudde av tven og løp opp på rommet mitt. Jeg kastet meg i senga og bare så opp i teket. Hva om hun hater meg nå? Hva om hun vet alt allerede? Vet at vi ikke er sammen? Eller vi er jo på en måte sammen da! Siden Vanessa sa vi skulle starte på nytt, men orket det ikke selv. Så hun kysset meg, så vi er jo på en måte sammen. Og uansett vet jeg jo nå at hun liker meg. Lenger rakk jeg ikke tenke før det ringte på døra. Jeg hoppet opp av senga og gikk mot inngangen. Hvem er det som har kommet hit?

Som sagt trenger jeg ideer! Ideer, ideer, ideer, ideer, ideer, ideer, ideer, ideer, ideer, ideer! Vote og kommenter for mer!