Jeg går forsiktig nedover gangen. Magen min verker av sult, og hodet mitt dunker. Halvveis i korridoren må jeg stoppe og lene meg mot veggen. Jeg bøyer meg ned, og tror jeg skal spy enda en gang, men ingenting kommer. Alt jeg hadde igjen av mat og vann, kom opp på rommet. Etter en stund greide jeg og bøye meg opp igjen og fortsette å gå. Når jeg kommer til kjøkkendøren, åpner jeg den forsiktig. Han sitter ved bordet, som alltid. Jeg trasker bort til kjøleskapet og finner fram leverposteien og to brødskiver. Når jeg har smurt ferdig skivene, fyller jeg et glass med vann og setter meg ved bordet. Han ser ikke opp fra avisen sin, når jeg begynner å spise. Etter omtrent ti minutter legger han den fra seg, og ser på meg. Jeg har spist ferdig og sitter bare å stirrer ut i lufta. "Det gikk nesten galt i går" sier han med et ekkelt smil. "Men du trodde vel ikke at du bare kunne dø fra meg?" Han smiler enda bredere og det vender seg i magen min. Jeg prøver å samle meg, og spørr forsiktig: "kan jeg gå ifra Ben" Han bare nikker og jeg reiser meg stivt.
Når jeg går rundt bordet og skal forbi han, griper han meg i armen. Han drar meg nærmere, og tar et tak rundt midjen min. Kroppen min skriker av smerten, og når han drar meg enda nærmere, utsøtter jeg et lavt stønn. "Du er blitt så stor Isa. Når ble du så stor?" Han drar opp t-skjorta mi, og fører fingertuppene oppover timeglass formen min. Jeg har aldri vært undervektig etter at jeg kom hit. Jeg tror ikke han lar meg sulte, for da har han ingen å utføre eksperimentene sine på. Ben beveger fingrene lenger opp og griper rundt den ene puppen min, og klemmer til. Jeg vrir meg nesten usynlig av smerten, men han ser det likevel. Han retter på t-skjorten min, og setter seg tilbake på stolen sin. Jeg går tilbake til rommet mitt og senker meg forsiktig ned på senga. Selv om jeg er stuptrøtt, greier jeg ikke å sove. Alt jeg greier å tenke på er de ekle, fete fingrene hans, som griper meg rundt puppen, og lenter etter mer.
Etter nesten to timer med døsing sovner jeg av, og våkner ikke før han står over meg igjen. Denne gangen med et nytt eksperiment å teste.
YOU ARE READING
Neverland
Teen FictionIsa har vært holdt fanget siden hun var barn. Alt hun husker fra livet utenfor huset er smilet til moren. Alt annet er glemt. I over elleve år har han holdt henne fanget, mens han eksperimenterer med henne på de mest grufulle måtene som finnes. Nå...
