Turen Til LA|| M. G. fanfiction

✖Del 7 - PAPPA!✖

Mandag 1. Desember
Kl. 07:30

~Americas perspektiv~

Bip-Bip-Bip!
Jeg våknet brått av vekkerklokka. Jeg spratt opp av senga, og løp bort til skapet mitt. Jeg dro ut en svart, hullete jeans og en rød baggi julegenser. Og ja, den viste jo selvfølgelig kløft.

Å, glemte jeg å si det? Jeg hadde forandret meg en del, siden i sommer. Jeg hadde begynt å vise meg litt mer fram, og jeg konfronterte nå Jonathan (han som mobbet meg før). Gipsen rund ankelen var borte, og stingene etter såret på magen var også borte. Jeg hadde slanket meg litt, og farget håret blondt.

Jeg gikk inn på badet, pusset tennene og tok på maskara. Jeg gikk ned trappene, og inn på kjøkkenet. "God morgen, mamma!" Sa jeg blidt til mamma, som stod og lagde risgrøt. Det var tradisjon å lage risgrøt 1. desember i familien vår. "God morgen!" Sa en kjent stemme, og jeg snudde meg brått.

"PAPPA!" Ropte jeg, og løp bort og hoppet opp i armene hans. "Hei jenta mi." Sa han rolig. Jeg kunne høre at han var på gråten. Jeg gråt allerede.

(Pappa hadde vert i militæret i 2 år nå, og vi hadde ikke hatt så mye kontakt pga det. han skulle egentlig ikke komme hjem før etter jul! Men se!, her var han jo!!)

Etter kanskje 10 minutter med klemming, satte vi oss til bords. Jeg spiste fort opp, siden jeg skulle jo på skolen, og før det, måtte jeg fikse på maskaraen min som hadde rent helt bort av gledestårer.
Jeg reiste meg, for å gå mot badet, da pappa plutselig sa: "Lurer du ikke på hvorfor jeg er hjemme igjen, akkurat nå?" Jeg hadde vært så glad, at jeg helt hadde glemt å spørre han. "Jo!" Sa jeg spent. "Åpne opp adventskalenderen din, så får du svaret." Jeg så skeptisk på han, men jeg gikk bort til kalenderen min. Den hang ved siden av kjøleskapet. Kalenderen var egentlig bare en kvadratisk, rød boks med en julenisselue malt på. Jeg åpnet lokket, og tok ut to lapper. På den ene lappen, var det noe tekst, og et bilde av... "Marcus og Martinus!!!!" Hylte jeg av glede. "Det stemmer vennen. Du skal på konsert, på lille julaften." Sa mamma og smilte til meg. *Ja!!* Jeg hadde ikke tenkt noe særlig på Marcus og Martinus etter at de dro hjem til Trofors i august, men jeg var jo fortsatt fan!

Jeg så ned på den andre lappen, og munnvikene mine sank med én gang. "Skal vi flytte?" Sa jeg helt sjokka, og så bort på mamma og pappa som smilte. "Ja, vennen, vi skal flytte." Svarte pappa rolig. "Hvor da?" Spurte jeg, mens en tåre trillet nedover kinnet mitt. *Nei! Jeg kan ikke bare flytte nå! Nå som jeg endelig har begynt å passe inn! Det går ikke.*
Jeg løp opp trappa og inn på badet. Jeg tok på meg maskara på ny, og løp ned igjen. Jeg orket ikke å snakke med foreldrene mine akkurat nå. Jeg løp ut i gangen, tok på meg den svarte dunjakken min og de slitte Uggs-ene mine. Jeg slang skolesekken min over skulderen, og gikk ut døren.

•

"Hvorfor er du i så dårlig humør?" Spurte veninna mi Benedicte. "Jeg skal flytte!" Sa jeg plutselig, kanskje litt før høyt. Det var siste time, og vi holdt på med matteoppgaver. Hele klassen snudde hodet mot meg og så spørrende på meg. "Skal du flytte?" "Hvor?" "Når?" "Hvorfor?" Tusen spørsmål traff meg på en gang. "Hold kjeft, så skal jeg fortelle!" Ropte jeg. Alle så forskrekket på meg. Det var ikke likt meg å rope sånn. "Unnskyld... Jeg flytter i morgen... til Trofors... og jeg vet ikke hvorfor."

•

Etter skolen sa alle hade til meg. Jeg ville ikke ta farvel! Men jeg måtte. Til slutt gav jeg Benedicte en laaang klem. Hun var den beste vennen jeg hadde.
Jeg skulle til å forlate skolegården, da noen plutselig ropte: "America, vent!" Det var Jonathan. Han kom løpende mot meg, og stoppet andpusten opp, bare noen meter unna. "Jeg vet at jeg har vært utrolig slem mot deg... og at det ikke finnes en god nok unnskyldning... Men jeg vil uansett gjerne si det. Så unnskyld. Du er utrolig kul, og jeg beundrer deg for fremgangen din. Jeg håper du får noen gode venner i Trofors. Så ja... Hade." Da han var ferdig å snakke, var jeg helt stum. Det var det fineste han noen sinne hadde sagt til meg. Jeg dro han inn i en klem. "Takk." Hvisket jeg inn i øret hans, før jeg dro meg ut av klemmen og gikk hjem.

Neste dag

Jeg var ferdig å pakke, og nå satt jeg i bilen og ventet på mamma. Flyet vårt gikk klokka 14:05, og nå var klokka 13:56. Mamma kom løpende ut av huset og satte seg i bilen. Pappa trykket på gasspedalen og så var vi på vei til flyplassen. Jeg elsket Sola flyplass. Den var så fin. Men å fly, likte jeg ikke.

Vi tok koffertene våres, og gikk inn på flyplassen. Vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen og fant gate 13. Vi skulle ta et stort fly, fordi da følte jeg meg tryggere enn på de små flyene. Men de store flyene fløy ikke helt til Trofors, så det var altså fire timer med bil, fra flyplassen og til det nye huset vårt.
Jeg gruet meg litt. Men gledet meg også. Jeg ville jo ikke flytte, når jeg akkurat hadde blitt populær. Men det var også en bra ting, for på Trofors visste jo ingen at jeg hadde blitt mobbet...

Kl. 20:00

Endelig var vi framme. Jeg gikk ut av bilen, og måpte. *Er dette det nye huset vårt?!* Det var minst dobbelt så stort som det i Stavanger. "Kan vi gå inn?" Spurte jeg pappa spent. "Jada! Stig på. Huset er jo vårt nå!" Sa pappa blidt. Jeg løp inn, og tok av meg skoene. "Hvor skal jeg ha soverom?" Spurte jeg, og holdt på å sprekke av spenning. "Denne veien." Sa pappa og fulgte meg inn i huset. Vi gikk opp i andre etasje, og stoppet utenfor en dør. Pappa åpnet døren og sa: "Velkommen, til ditt nye rom!" Pappa snudde seg og gikk ned igjen.

Jeg gikk inn i det nye soverommet mitt. *WOW!!!* Rommet var utrolig stort! Sengen min var der allerede. Jeg gikk bort til en dør og åpnet den. *WOW!!!* Jeg hadde eget 'Walk-in-closet'! Ved siden av var det enda en dør. Jeg åpnet den, og så rett inn på mitt helt egne bad! Dette var en drøm som kom i oppfyllelse.
Jeg hentet alle tingene mine, og puttet klær inn i WIC-en(Walk-in-closet) min, og hang opp noen plakater av Justin Bieber, og selvfølgelig M&M.
Jeg hadde et vindu, ved siden av senga mi. Jeg gikk bort til det, og så ut. Jeg så rett ut i en stor hage. *Wow! Er den vår?* ved siden av vinduet mitt, var den et tre. *Tenk å klatre i det treet.* Det var noe jeg definitivt ville prøve ut.
Jeg gjespet, og gikk bort til WIC-en. Jeg skiftet til pysj, og gikk inn på badet og pusset tennene mine. Så gikk jeg og la meg. I morgen skolle jeg møte den nye klassen min. Jeg gledet meg litt.

*Kommer jeg til å få nye venner? Er skolen fin? Kjenner jeg noen der...? Nei jeg tror nok ikke det...*

-
-
-
-
-
-

Hei... Sorry for litt dårlig del, men jeg har en bra idé til neste del❤

💕V&C så blir jeg glad💕

1270 ord