Turen Til LA|| M. G. fanfiction

✖Del 9 - Kommer om 2✖

"Selv om du har farget håret, begynt å bruke sminke, skifta stil... så glemmer jeg aldri den søte stemmen din..."

En ubeskrivelig glede traff meg. "Marcus!" Ropte jeg overlykkelig. Jeg snudde meg raskt rundt, og gav han en lang klem. Han klemte selvfølgelig tilbake. 'Kremt-kremt' Jeg dro meg motvillig ut av den varme klemmen. Jeg snudde meg og så på jentene. "Og hvordan kjenner dere hverandre?" Spurte en smule sjalu Bunny. "Eeeeeh..." Sa jeg og Marcus i kor.

"Lang historie." Svarte Marcus. "Okay...?" Sa Bunny forvirret. De andre jentene så bare drømmende på Marcus. 'Riiiing!' Reddet av gongongen! Jeg gav Marcus en rask klem, sa: "Sees senere.", og løp inn til timen.

•

Etter skolen, dro jeg rett hjem. "Hallo?!" Ropte jeg fra gangen. Ingen svar. Så kom jeg på at mamma og pappa var på jobb. Jeg løp opp trappene, og inn på rommet mitt. På sengen lå det noen handleposer. Jeg kikket oppi, og de var fulle av merkeklær. Sammen med klærne lå det en liten lapp. Jeg tok lappen ut av posen og leste høyt for meg selv: "Bare noe du kan fylle WIC-en din med. Klem fra mamma❤"
Jeg utstøtte et lite gledeshyl. *Takk mamma!!!* Jeg tok klærne opp og satte alle inn i WIC-en.
Så hørte jeg plutselig et pling fra mobilen min. Jeg gikk bort til sengen min, hvor IPhonen min lå, og løftet den opp. Det var en melding... fra Marcus! Jeg åpnet den med én gang.

(America=A
Marcus=M)

M: Hei America! Jeg ble så glad for å se deg i dag! Men hva gjør du egt her i Trofors?

A: Hei! Ble sykt glad for å se deg å! Jeg savnet dere sånn, så jeg ville besøke dere...

M: Sånn serr?!

A: Hhahah neida... Jeg flyttet hit i går, så i dag var første dag på ny skole...

A: Men hvordan fikk du egt tak i nr mitt...?

M: Du husker på flyet på vei til LA...?

A: Ja...?

M: Da tok jeg jo mobilen din... Og sendte meg selv en melding, og så lagret jeg nr ditt... hehe...

A: Hahahha serr? Smart da!

M: Ik..

M: Men du... hvor bor du nå da?

A: Elvflata 5, tror jeg...

M: Serr?! Vi bor i Elvflata 1!

M: Vil du komme bort...?

A: Ja! Kommer om 2

Jeg løp ned trappa, ut i gangen, tråkket ned i de nye Uggsa mine, og slang på meg jakken. Jeg løp ut døra, låste den, og løp ut i gata. *Hvilken vei?* Jeg så på nabohuset til høyre for vårt eget. Det var nr. 4. Jeg løp den veien til jeg kom til nr. 1. Jeg gikk bort til døren, trakk pusten dypt og ringte på.

~Marcus perspektiv~

Jeg løp ned trappa. Da jeg løp forbi stua, så jeg Martinus, Olly, Thomas, Ådne og Chris sitte i sofaen og i sakkosekkene våre og var på mobilene sine. *Å shit! Jeg glemte helt at Tinus har besøk!* Men før jeg fikk tenkt noe mer på det, ringte det på. Jeg fikk akkurat med meg at Martinus løftet hodet, før jeg løp ut i gangen og åpnet døren. "Hei!" Sa blidt og viste at hun skulle komme inn i gangen. Hun tok av seg skoene og jakken. "Så fint det var her!" Sa hun og smilte det søte smilet hennes til meg. *Jeg har savnet det smilet* "Takk!" Sa hun og smilte enda mer. "Hæ?" Sa jeg forvirret. "Du så at du hadde savnet smilet mitt." Sa hun og lo litt. "Å shit! Sa jeg det høyt?" Jeg kjente at jeg rødmet. Så lo vi begge. "Sååå... hva skal vi gjøre?" Spurte hun da vi hadde stoppet å le. "Aner ikke... Vi kan gå opp på rommet mitt, eller noe..." Sa jeg. "Okey." Sa hun og smilte til meg. Nå var det bare å komme seg til trappen, uten at kompisene, eller Martinus, så henne. Vi ut av gangen og forbi stua. "America?!" Sa plutselig en gled Martinus. *Faen!* Jeg ville egentlig henne for meg selv, men nå jo det for sent.

Martinus reiste opp fra sofaen og kom bort til oss. Han gav America en lang klem. "Hvem er hun?" Spurte Chris og så på America. De andre så også på oss nå. "Dette er America. Hun er en venn." Sa Martinus fort. Jeg så på America, og merket at hun så på Thomas, men jeg klarte ikke helt å tyde blikket hennes. "Åja! Var ikke du på skolen vår i dag?" Spurte Olly plutselig. "Sto ikke du sammen med Kaninene?" "Jo." Sa plutselig Thomas. Han hørtes litt sur ut. Det ble en klein stillhet.
"Såå... Jeg tror vi går opp nå, vi." Sa jeg for å bryte stillheten. Jeg tok tak i hånden til America, og skulle til å gå da: "Nei! Ikke gå! Vi kjeder oss sånn. Kan vi ikke finne på noe sammen?" Sa Ådne plutselig, og blunket til America. "Det er greit for meg. Hva meg deg Mac?" Sa America og smilte til meg. *Nei! Jeg vil være alene med deg! Bare deg!* "Ok da." Sa jeg. "Så... Hva skal vi gjøre?" Spurte Martinus. "Flasketuten-peker-på!" Ropte plutselig Ådne. "Ja!" Sa alle i kor.

Vi gikk opp og satte oss i en ring midt på rommet mitt. Jeg og America satt i sengen min, Chris satt på sakkosekken min, og resten satt på gulvet. Martinus hentet en tom brusflaske og la den midt i ringen. "Jeg starter! Den tuten peker på, må.... bitchslæppe en annen i rommet." Sa Ådne ivrig. Han snurret flasken, og den landet på Thomas. Jeg sukket. Jeg hadde håpet at det skulle bli meg, så jeg kunne slå til broren min... hahahha neida. Men tanken frista! Thomas reiste seg opp, og gikk rett gjennom ringen og bort til America. Han slo til kinnet hennes så vi kunne høre smellet. "Auch! Gjorde ikke det vondt?" Utbrøt Ådne medlidende. America bare satt der som ingen ting. "Nei, jeg er vandt til det." Sa hun bare. De andre så spørrende på henne, men jeg og Martinus visste hvorfor. Hun hadde blitt mobbet før. Ganske hardt. Hun ble nesten jo slått i hjel!

"Den neste tuten peker på, må kysse skoen min!" Fortsatte America og snurret flaska. Den landa på Martinus. America løp ned, henta skoene sine, og kom opp igjen. "Heldig for deg at de er helt nye!" Sa hun før hun rakte han den enene. Han kysset den raskt, og fortsatte leken. "Den neste tuten peker på, må danse kyllingdansen!" Og sånn fortsatte vi i flere timer.

•

"Den neste tuten peker på, må kline med America!" Og Ådne snurret flasken. *Nei! Nå kommer noen andre til å kysse med henne! Nei! Jeg vil ikke at hun skal kysse noen andre enn meg...!* Og så stoppet flasken. Den pekte på...

-
-
-
-
-
-
-

Heiii! Jeg ble ganske fornøyd med denne delen... så håper dere liker den også! Stem og kommenter, så er dere best! Love❤

1157 ord