Hemmeligheten//PoD fanfic

"Hjem"

"Hvorfor er du så sur på Lisa?" spurte Dennis. "Hva mener du?" svarte sykepleieren, fremdeles i den frekke tonen, "Beklager, du bare høres sur ut," svarte Lisa fort, så ikke Dennis skulle si noe teit, for han var kjent for det. Dennis er ganske teit, sånn egentlig. "Men vi kunne bare dra hjem, eller?" fortsatte Lisa, og sykepleieren nikket. Jeg pakket sakene mine og gikk ut sammen med Dennis, som nå ringte etter taxi.

 "Dennis?" spurte Lisa når han var ferdig i telefonen, og han så på Lisa med et skeptisk blikk, som om jeg skulle til å si noe dumt, men han lot Lisa fortsette, "Må jeg dra hjem? Denne tiden med deg har vært helt fantastisk, og hjemme er livet bare dritt!" Det var egentlig ment som kødd, så jeg hadde en slags leken men samtidig alvorlig tone i stemmen. "Vet du hva?" sa Dennis etter en lang stund, og jeg ristet på hodet, "For en stund siden ønsket jeg meg en liten kid, men jeg hadde ikke dame, så jeg bestemte meg for å ta fosterhjemskurs, så kunne jeg gjøre livet til en kid en med problemer hjemme helt awesome! Du virker som en sånn kid, så om du ikke har noe imot det, så kan vi ta kontakt med barnevernet nå?" sa han, og Lisa følte seg overlykkelig, tenk om hun kunne bli ungen hans! Så hun smilte bredt og nikket vilt på hodet.

Da taxien kom sa Dennis at vi skulle til Skjeberg, og taxien tok oss dit.

Da vi kom til Skjeberg hjalp Lisa Dennis med å finne barnevernstjenesten, så gikk vi opp der, sammen.

"Hei, kan vi få snakke med noen?" sa Dennis når noen åpnet døra, stemmen hans virket rolig, men han klemte hardt i hånden til Lisa, så hun kunne kjenne at han ble nervøs. Han som åpnet døra virket litt irritert, men sa: "Tja, jeg tror Ann har tid? Stemmer ikke det, Ann?", Ann nikket og viste oss inn på kontoret sitt, det var hvitt med noen tegninger og malerier på veggene. "Hei, hva bringer dere hit i dag?" sa Ann, stemmen hennes var betryggende og rolig, "Hei, jeg er Dennis, og jeg har hatt gleden av å tilbringe litt tid på sykehuset med Lisa, hun har fortalt meg en del om hjemmesituasjonen sin, og jeg er litt bekymret for henne. For eksempel da moren hennes bare lot henne være alene på sykehuset, i stedet for å være en støttende mor," svarte Dennis, han virket veldig nervøs nå, som om dette var et slags politiavhør, og han hadde gjort noe ulovlig. "Ok, kan du fortelle meg litt selv Lisa?" spurte Ann med den betryggende stemmen, men hun var tydelig nysgjerrig. Og Lisa fortalte, og fortalte, og fortalte...

Da hun endelig var ferdig så hun på Ann, hun tenkte fælt, men til slutt sa hun: "Ok, jeg har en beslutning" ...

----

Yo! Jeg er tilbake med en ny del! Nesten 500 ord nå, så jeg er litt stolt, iallfall til å være i så dårlig form psykisk som jeg er nå. Men jeg har et spørsmål, hvor mange deler synes dere bøkene burde være på? Jeg har sikkert spurt før, men jeg spør igjen. Jeg tenker litt på en avslutning snart, men jeg vet ikke. Drøyer jeg for lenge så blir det vare vås, så det blir ikke om så alt for lenge at jeg avslutter