7

125 14 6
                                    

Shane POV

Etter at Maddison løp ut fikk mamma meg til å gå ut for å lete etter henne. Jeg orket ikke å diskutere med hun nå så jeg reiste meg opp fra stolen og gikk til gangen for å ta på meg sko.

Når jeg hadde tatt på meg sko gikk jeg ut døra og startet å lete etter Maddison.

Imens jeg gikk bortover gata begynte jeg å tenke på hva hun ble så lei seg for.
Moren nevnte et navn.. Jeg husker ikke.. Noe på N- Ni.. Nicki! Det var det! Men hvem er det.?

Maddison POV

Jeg lå lent inntil det samme treet der alt som nettop har skjedd skjedde og jeg klarer ikke å bevege meg. Jeg klarer ikke å rope på hjelp. Jeg klarer ikke å gråte heller. Jeg klarer ingen ting.
Kjolen min ligger slengt et sted rundt her og jeg ligger bare i truse og bh. Det er kaldt ute nå siden det er høst og jeg er iskald men klarer så vidt å tenke på det pga det som nettop skjedde.

Plutselig hørte jeg noen lyder som er litt lenger unna meg og hele kroppen min ble helt stiv og jeg holdt pusten. Jeg er redd.. Jeg er redd for at han kommer tilbake igjen..

Etter en stund lå jeg meg i fosterstilling og knep igjen øynene. Uheldigvis brakk en grein når jeg gjorde det og jeg holdt pusten igjen.

Shane POV

Jeg hadde kommet til parken og bestemte meg for å sjekke rundt der. Siden det er så mørkt og lyktestolpene er så dårlige slo jeg på lommelykt på mobilen og startet å lete.

Etter en stund med leting rundt i parken satte jeg meg ned på en av huskene. Etter noen sekunder hørte jeg en kvist som brakk bak meg og jeg bråsnudde mot der lyden kom fra.
Den kom fra skogen og jeg bestemte meg for å sjekke hva det var.

Når jeg kom litt innafor skogen så jeg noe ligge ved et tre så jeg gikk bort for å se hva det var.
Når jeg kom bort så jeg at det ikke var noe men noen.

«Hallo? Kan du høre meg?»spurte jeg.
Personen løftet hodet sakte og når ansiktet var vendt mot meg fikk jeg sjokk.

«Ma- Går det bra?»jeg fortet meg nærmere henne og satt meg på huk foran henne.
Hun svarte ikke men bare så helt ødelagt ut.

Hun satt seg litt mer opp sånn at hun lå lent på treet bak henne og det var først da jeg la merke til at hun bare satt i bh og truse.
«Faen- Maddison hva har skjedd?"»selv om jeg hadde en mistanke om hva som hadde skjedd spurte jeg om det.
Hun svarte meg ikke men prøvde å reise seg opp noe som hun ikke klarte. Jeg fortet meg og hjalp henne opp på beina. Jeg fant kjolen hennes og hjalp henne med å ta den på.

Vi skulle starte å gå hjemover igjen men hun kollapset og klarte ikke å gå så jeg bestemte meg for å bære henne.
Jeg spurte henne flere ganger om hun trengte å dra til sykehuset eller politiet men hun ville ikke.

«Kom igjen Maddi.. Du må anmelde det som har skjedd!»sa jeg når vi nesten var fremme foran huset hennes. Hun ristet bare på hodet og gjorde hint til at jeg skulle sette henne ned på bakken igjen. Jeg gjorde det og vi gikk bort til huset.

Når vi var utenfor huset hennes stoppet hun og snudde seg mot meg.
«Du forteller INGEN om det som nettop har skjedd!» hviske-ropte hun til meg og så på meg med det tommeste blikket jeg har sett. Jeg så henne inn i øynene en stund før jeg svarte.
«Du kan ikke holde dette hemmelig. Du vet godt at du må fortelle det til politiet og moren din» sa jeg og så alvorlig på hun. Hun så ned i bakken og så snudde hun seg og gikk inn døra og jeg fulgte etter.

Når vi kom inn i stua kom Liz, mamma og Angie løpende til oss.
Liz og mamma så nesten litt redde ut og Angie bare så ut i lufta og skjønte ikke noe.

«Vennen min unnskyld! Går det bra med deg?» sa Liz nesten på gråten og trakk Maddison i en klem.
«Det går bra mamma..» sa Maddison og klemte moren tilbake. Jeg kunne se på hele henne at hun ikke var ok.

«Jeg går opp på rommet..» sa Maddi og Liz så trist på datteren sin.
«Er du sikker? Du må få i deg noe mat jenta mi» sa Liz og tok armen rundt Maddi.
«Greit» vi gikk og satt oss rundt spisebordet igjen og begynte å spise. Mamma og Liz starte å snakke om hva som har skjedd i livene deres og vi andre se ikke en dritt.
Det var noen få ganger jeg og Maddi fikk øyekontakt men ingen sa noe.

_________________________________________________

I'm Not AfraidHikayelerin yaşadığı yer. Şimdi keşfedin