I won't kiss you (norwegian)

Del 8

Nialls POV:

Jeg smilte fornøyd da jeg tok i dørhåndtaket. Jeg hadde sittet hele treninga og studert henne. Hun var faktisk utrolig god i håndball, man kunne se at hun hadde talent. Det beste var at ingen hadde gjenkjent meg, og jeg hadde heller ikke blitt kastet ut.

Jeg var på vei ut da noen plutselig tok tak i skulderen min og dro meg bakover. Åh-åh, ferska! Tenkte jeg før jeg snudde meg rundt og stirret inn i et par brune øyne. Det var Charlie!

«Hei!» sa jeg fort og pustet letta ut. Jeg hadde trodd det var en eller annen fan som hadde oppdaget meg. Hun svarte meg ikke, dro meg bare videre bakover og inn i et… kott? Fort lukket hun døra og det ble plutselig veldig mørkt. Jeg så ingenting.

«Niall, hva gjør du her?» spurte hun. Jeg kunne høre på stemmen hennes at hun nesten lo litt. Jeg pustet lettet ut igjen da jeg skjønte hun ikke var sint.

«Jeg ville bare se vennen min spille håndball,» spøkte jeg og gliste litt. «Er det noe galt i det?»

«Tenk om noen hadde oppdaget deg,» sa hun, denne gangen var hun alvorlig.

«Da hadde jeg løpt ut,» sa jeg bare. Hun kunne ikke se det, men jeg trakk på skuldrene der jeg stod i det lille, mørke kottet.

Plutselig begynte hun å le. Jeg lo litt jeg også, selv om jeg ikke hadde tulla.

«Du er en raring, Niall Horan,» sa hun. Øynene mine begynte å vende seg til mørket, og jeg kunne se at hun smilte. Smilet hennes lyste nesten opp hele rommet.

«Jo takk,» sa jeg og bukket på spøk. Det fikk henne til å le enda mer.

Det ble stille litt. Ingen av oss sa noe, vi stod der bare og smilte som to idïoter. Vi ventet vel på at de utenfor skulle gå sånn at vi kunne smyge oss ubemerket ut derfra. Charlie lente seg plutselig foran meg og vred forsiktig i dørhåndtaket. Hun åpnet døra på gløtt og jeg stakk hodet forsiktig ut av døra. Det var ingen der! Jeg pustet lettet ut igjen, så begynte jeg å glise.

«Det er klart,» sa jeg, følte meg litt som James Bond.

Charlie begynte å le også dyttet hun meg plutselig ut av døra. Jeg snublet i dørkarmen og falt rett på bakken. Jeg begynte å hylle, og det samme gjorde hun.

Vi var visst i skikkelig fnisehumør i dag.

Nialls POV:

«Så,» sa jeg etter hvert som det verste latteranfallet hadde gitt seg. «Hva skal vi gjøre nå?» Jeg kikket nysgjerrig på henne og fikset litt på det bustete håret mitt.

«Jeg har med kameraet mitt,» svarte hun og trakk lettere henslengt på skuldrene. «Vi kan gå ut og ta noen bilder? Eller noe sånt.»

Jeg gliste litt. Det å ta bilder av hverandre var ikke akkurat min greie, selv om jeg gjorde det ofte. Gutta og jeg var jo ofte på sånne fotoshooter hvor vi ble sminket og kledd opp, men ingen av oss likte det noe særlig. Det var ikke en særlig guttegreie, det der. Men uansett: Alt jeg gjorde med Charlie var jo morsomt, så jeg sa at ja det kunne vi. Hun smilte bredt il meg før hun gikk med meg ut til bilen sin også kjørte vi til Laguna Beach, en stor strand rett i nærheten. Ettersom det var sommer var det fortsatt ganske lyst ute, så det gikk fint an å ta bilder.

Charlies POV:

Det var ordentlig koselig å være med Niall. Han var så søt og uskyldig, ikke som de andre teite guttene på skolen min. Jeg hadde falt pladask for personligheten til Niall med en gang jeg hadde møtt ham, men jeg følte ikke noe for ham. Vi var bare gode venner, og det var alt. Han var mer som den homofile gutte-bestevennen, enn kjæresten. Ikke at Niall var homo, da. Jeg trodde i alle fall ikke det. Jeg rynket på panna og tenkte over det et lite øyeblikk. Så ristet jeg det av meg og lo litt av Niall. Det var jeg som holdt kameraet, og Niall stod og poserte i rare tullestillinger mens jeg tok bilder av ham. Etter hvert hadde vi vel tatt rundt tohundre bilder, og det eneste Niall sa mens han tok bildene var «work it, work it, go for it guuuurl!» Han fikk meg til å le hele tiden, jeg var sikker på at bildene ble en total katastrofe. Det var synd jeg ikke hadde noe stativ så vi kunne ta bilder sammen.