I won't kiss you (norwegian)

Del 11

Jeg skylte munnen min med vann fra vasken og satte opp håret i en slags «dott». Jeg hadde allerede vasket meg i ansiktet og tatt på meg t-skjorta Harry hadde gitt meg. Den var så stor at på armene rakk den meg ned til albuene, og på bena rakk den helt ned til knærne. Jeg gliste litt da jeg så meg i speilet. Jeg så virkelig helt forjævlig ut.

Jeg gitt ut av badet og så på senga. Den var virkelig stor, og den så helt himmelsk ut. Jeg så rundt meg for å se om det var noen her. Det var selvfølgelig veldig dumt, fordi herregud… skulle noen liksom ha sneket seg inn her i stad? Tror ikke det.

Jeg så på senga igjen og gliste bredt før jeg tok sats og løp mot den store greia. Når jeg var et par meter fra den, hoppet jeg opp og landet midt i senga. Jeg ble raskt tullet inn i masser av puter og dyner. Jeg blunket kjapt og stakk hodet opp av senga før jeg brølte av latter. Jeg vet ikke helt hva som hadde skjedd med meg, men jeg følte meg helt varm og hyper. Det var sikkert kysset til Harry som hadde gjort det, men jeg var ikke sikker. Jeg fortsatte å brøle av latter helt til jeg raskt tenkte på at guttene sikkert hadde lagt seg, og jeg burde sikkert ikke vekke dem. Kjapt jeg la hendene mine over munnen og humret litt.

Harrys POV:

Jeg hadde akkurat lagt meg i senga da jeg hørte noen lyder fra rett over gangen. Jeg skjønte raskt at det var latter, og da jeg skjønte at det var Charlie kunne jeg ikke la være å smile. Hva var det hun drev med der inne? Jeg lurte på om jeg kanskje skulle stikke inn og spørre om det gikk bra, men jeg var rett og slett alt for trøtt.

Jeg breiet dyna over meg og lukket øynene. Det gikk ikke mer enn et par sekunder før minnet om kysset vårt kom snikende inn i hjernen min. Jeg smilte bredt for meg selv da jeg husket hvordan hun hadde reagert. Jeg klarte ikke helt å sette ord på det jeg følte for Charlie… Hun var virkelig helt skjønn, og jeg kjente at kroppen min boblet hver gang jeg var i nærheten av henne. Var jeg kanskje på vei til å bli forelsket henne? Nei, det kunne ikke være mulig. Jeg hadde bare kjent henne i tre dager! Det at jeg faktisk allerede hadde kysset henne var vanvittig å tenke på, selv om jeg var glad for at jeg hadde gjort det.

Etter hvert kom søvnen snikende innpå meg, og jeg sovnet lykkelig med et smil om munnen.

Nialls POV:

Jeg hadde ikke sovnet enda, selv om jeg prøvde så godt jeg kunne. Det var bekmørkt her inne og jeg hørte ikke en eneste lyd, så det kunne da ikke være så himla vanskelig? Jeg hadde alt for mange tanker som svirret rundt i hodet mitt, de ga meg aldri pause. Jeg begynte å tenke på Charlie. Jeg vet ikke helt hva det var med henne, det var bare… noe. På bare et par dager hadde vi utviklet et slags forhold. Jeg var bare ikke sikker på hvordan det var. Vi var i alle fall kjempegode venner, det var sikkert! Men ønsket hun noe mer av oss? Og viktigst: ønsket jeg egentlig noe mer?

Bzzzzz.

Jeg var sånn halvveis våken da jeg hørte den rare summelyden. Fra dypt under underbevisstheten skjønte jeg at det ikke var en normal lyd. Jeg blunket et par ganger og åpnet sakte øynene. Lyset skjøt inn i dem og jeg slapp ut et lite hyl. Det føltes som om de brant. Jeg lo litt av min egen tåpelighet før jeg reiste meg opp i senga og tok meg til hodet. Gårsdagens minner strømmet på, og jeg smilte bredt da jeg husket de siste minuttene av kvelden.

Etter noen minutter slang jeg bena utenfor senga og så på klokka som stod på bordet. Den var halv åtte. Jeg rynket irritert på panna. Hvis jeg hadde vært hjemme nå kunne jeg ha sovet helt til klokka elleve. Jeg plantet føttene i gulvet og gikk inn på badet. Jeg sperret opp øynene da jeg så meg selv i speilet. Jeg så enda verre ut enn det jeg hadde gjort i går kveld! Jeg hadde store lilla poser under øynene, og leppene mine var helt oppsvulmet. I tillegg så håret mitt virkelig helt fuсka ut. Det stod bokstavelig talt til alle kanter, og i løpet av natten hadde jeg fått store og rotete krøller som tvinnet seg sammen over alt. Jeg bet meg i leppa og rynket bekymret på panna. Jeg kunne ikke vise meg sånn her! Jeg gjennomsøkte alle skuffer etter noe som kunne brukes som hårbørste, men de hadde ingen ting. Jeg visste ikke helt om jeg skulle være letta eller skuffa: Det at de ikke hadde noen hårbørster betød obviously at de ikke pleide å ha jentebesøk. Og det var fint for meg å tenke på. De var tydeligvis ordentlige gutter. Men samtidig kunne de jo hatt en hårbørste bare i tilfelle! Arg!

Jeg gikk inn på rommet igjen og gjennomsøkte alle skap og skuffer og kriker og kroker. Da jeg bare hadde en skuff igjen åpnet jeg den uten egentlig noe håp. Men plutselig fikk jeg øye på et par luer som lå oppi der.

«Tuller du?!» mumlet jeg for meg selv oppgitt og tok opp en lue. «Masse luer, men ingen hårbørste. Så praktisk.» Det siste var selvsagt ironi. Kjapt trakk jeg på meg lua og resultatet ble med en gang litt bedre. Litt, ikke mye. Jeg så på meg selv igjen. Det at jeg hadde løpt rundt hadde fått meg til å virke mer våken, så ansiktet mitt så ikke like rart ut. Jeg hadde fortsatt på den grå t-skjorta og i tillegg matchet lua flott, for den var også grå.

Jeg grep tak i kameraet mitt, åpnet opp døra til rommet og steg ut på gangen. Raskt ble jeg slått av en himmelsk lukt. Det luktet… egg og bacon! Jeg smilte bredt da jeg åpnet kameraet og trykket på «record».

«God morgen,» sa jeg inn i kameraet for meg selv. «Nå er klokka halv åtte og jeg har akkurat stått opp. Jeg er på vei ned i stua for å se hva gutta driver med.» Jeg gikk ned trappetrinnene til jeg nådde stua. Kjapt gikk jeg inn på kjøkkenet og fikk se Liam som stod og stekte egg. Jeg smilte bredt og sa hei til ham. Han snudde seg og smilte inn i kameraet, før han ønsket meg god morgen.

«Sulten?» spurte han og satte en tallerken foran meg på bordet. På tallerken lå det en brødskive med speilegg oppå, og et par baconstriper ved siden av. Jeg smilte igjen og nikket kraftig før jeg skrudde av kameraet og begynte å spise.

«Hvor er resten av gjengen?» spurte jeg og så på ham. Liam var allerede fult påkledd og så utrolig kjekk ut. Som vanlig.

«De er ute, tror jeg,» sa han og smilte. «Vi har allerede spist og sånt.» Jeg nikket litt før jeg spiste opp og satte tallerken i oppvaskmaskinen.

«Takk for maten,» sa jeg og kysset ham takknemlig på kinnet. «Jeg visste ikke at du kunne lage mat?»

«Jeg kan ikke det,» sa han kjapt og lo. «Egg og bacon er det eneste.» Jeg lo litt jeg også før jeg lente meg bort til kjøkkenvinduet og så ut. Til min store overraskelse stod Louis, Zayn og Niall der ute med hver sin vannpistol i hånda. Plutselig skjøt Zayn en lang vannstråle rett i ansiktet på Niall. Jeg lo høyt før jeg lente meg tilbake igjen og gikk ut av kjøkkenet.

Jeg skvatt da jeg fikk øye på en høy skikkelse som stod lent inntil veggen på gangen.